Den Norske Frimurerorden er en frittstående, selvstendig sammenslutning av menn i alle yrkesgrupper fra hele landet. Vi møtes regelmessig for på kristent grunnlag å arbeide på sin personlighetsutvikling og omgås i tradisjonsbundne og verdige former.
Frimureriet har som idé og mål å virke for menneskets foredling og forbedring ved å fremme ydmykhet, toleranse og barmhjertighet. Det medlemmene lærer i logen, bør de praktisere i dagliglivet.
Slike menneskelige egenskaper læres og utøves selvsagt også av andre som ikke er frimurere, men Frimurerordenen er en organisasjon hvor denne idé har tatt form og som tilbyr sine medlemmer å utvikle den etter eldgamle ritualer, med stil og verdighet.
Den Norske Frimurerorden befatter seg ikke med innen- eller utenrikspolitiske spørsmål, og heller ikke med religiøse eller sosiale stridsspørsmål.
Medlemmene skal vise troskap mot landets øvrighet og lover, og aktelse for Ordenens bud hva frimureriet angår.
Litt historie
Systemet ble ganske raskt virksomt også på det Europeiske fastland. Den første norske loge ble stiftet 24. juni 1749 på Bygdøy, ved Oslo.
Hva er en Loge?
Det er navnet på den forsamling der frimurerbrødrene møtes. Et logemøte omfatter som regel en høytidelig seremoni med antagelse av nye brødre i den aktuelle graden. Disse antagelser rammes inn av høytidelige åpnings- og avslutningsseremonier, med musikk og tradisjonsrike ritualer. Logekvelden avsluttes med et enkelt måltid og samvær.
Vår tids frimureri vokste frem i England og Skottland på 1600 tallet som et etisk-filosofisk system, basert på bygningskunstens symbolikk og historie. Den organisatoriske form ble skapt i 1717 da fire frimurerloger i London slo seg sammen i en Storloge.
Grunnlaget for vårt frimurersystem er de tre første grader, det som kalles Johannesfrimureriet, hvor brødrene blir benevnt som Lærlinger (I.grad), Svenner eller Medbrødre (II. grad) og Mestre (III. grad), etter bygningskunstens system. Deretter følger Andreas-frimureriet som arbeider i 4, 5 og 6. grad. Siste avdeling er Kapitlet med brødre av 7. til 10. grad. Et fåtall brødre med spesielt ansvar i Ordenen blir benevnt som Riddere og Kommandører med Det Røde Kors. (11.grad). I tillegg til landets 95 loger (St. Johannes-, Andreas- og Stewardloger), er det 30 Broderforeninger som arbeider etter de samme retningslinjer som logene, men hvor man ikke kan oppta nye medlemmer.
Hvordan blir man medlem?
For å bli medlem av Den Norske Frimurerorden, som idag har vel 18.500 medlemmer, kreves det at to frimurere stiller seg som faddere for den søkende. Den som søker opptagelse må bekjenne seg til den kristne tro, ha fylt 24 år og være kjent for å ha et ordnet levesett.
Den som måtte være interessert i medlemskap må henvende seg til en frimurer han kjenner og som er villig til å være anmelder. Det å søke om medlemskap er et fullstendig fritt valg, ingen skal overtales til bli medlem. Det dreier seg om et strengt personlig forhold.
Ikke hemmelig, men lukket
Den Norske Frimurerorden er ikke en hemmelig orden. Den trer åpent frem. Medlemsfortegnelsen er tilgjengelig for alle, likesom Lover for Den Norske Frimurerorden kan leses av alle. Det fremgår av disse at det frimurersystem det arbeides etter har sin basis i den kristne tro. Det dreier seg således om en legmannsorden på kristent grunnlag, men innenfor denne ramme kreves det ingen tilslutning til særskilte dogmer eller bekjennelser.
Frimurerordenens læresystem er "lukket". Frimureriet er en livslang skole hvor man arbeider seg gjennom gradene. Hver grads innhold er lukket inntil frimureren selv har hatt anledning til å ta standpunkt til spørsmål og utfordringer som er knyttet til hver ny grad.
Internasjonalt samarbeide
Den Norske Frimurerorden er en selvstendig, nasjonal orden, uten binding eller forpliktelser til noen utenlandsk frimurerorden, likesom de andre nordiske ordener er det. Det er imidlertid et godt samarbeide mellom logene i Norden og i en rekke andre land over hele verden. Hvert lands frimurerorganisasjon er et selvstendig frimurerisk samfunn. Noen internasjonal organisasjon finnes ikke. Det er idag ca. seks millioner frimurere verden over.
En humanitær orden
Det å vise barmhjertighet og medmenneskelighet er en skyldighet for ethvert menneske, men det påligger frimureren å være spesielt årvåken på dette område. Det foretas regelmessig innsamlinger til støtte og hjelp for medmennesker som har behov for en håndsrekning. Det er også en gang i året innsamling til Ordenens Fellesgave til et formål eller en institusjon som bør tilgodeses spesielt, f.eks. Frelsesarmeen, "Åpen Kirke"-ordning, Røde Kors, Døvesaken, Spesielt Syke Barn osv.
Den Norske Frimurerorden representert med loger og broderforeninger i de fleste byer og i mange tettsteder i Norge.
Interesserte kan henvende seg til en loge eller broderforening på sitt hjemsted for nærmere opplysninger - se også vår side om hvordan du kan bli medlem av Den Norske Frimurerorden.
