Der mennesker møter mennesker
I min første tale som Stormester var «Tro, Håp og Kjærlighet» temaet og i min første leder i Frimurerbladet skriver jeg bl.a. «la frimureriet være en del av vår hverdag – hver eneste dag». «Vårt budskap ligger fast og skal tilpasses vår tid og den organisasjonsmessige og tekniske utvikling vi er inne i». Jeg står for dette den dag i dag. Jeg ser på kjærligheten, som en gave - og som en oppgave!
Frimureriets suksessoppskrift finner vi der mennesker møter mennesker, slik vi ser det både i logen og ute i hverdagen. Ny teknologi, travelhet og jakten på gullkalven skaper avstand, mens de frimurerpregede samvær minsker avstand. Vi merker det i håndtrykkene vi gir hverandre når vi møtes. Det er tradisjon, stil og menneskelig varme på sitt beste. Vi skaper positiv energi når mennesker møter mennesker – vi kan bli bedre til å smitte andre med dette. Den gode følelsen kommer helt av seg selv når jeg merker at jeg blir sett. Verre er det å bli oversett.
Trygghet, kunnskap, glede og trivsel, er velkjente begreper som vil kunne øke fremmøtet i enhver loge, uansett hvor bra, eller dårlig, miljøet er fra før. Det er menneskene det må fokuseres på. Trivsel inkluderer flere parter.
Det som er riktig og viktig for en person kan være mindre viktig for en annen. Derfor må pulsen på et hvert miljø vurderes individuelt; summen av trivselsfaktorer for hver enkelt utgjør logemiljøet. Spørsmålet blir; hva er riktig og viktig for oss - nå? Kanskje skal vi lære av Aristoteles' velkjente uttalelse om at den som går inn i mysteriene ikke skal lære, men la seg påvirke, oppleve, eller føle. Det er neppe tvilsomt at det er et slags mysterium man nærmer seg ved inntredelsen i Ordenen, og dermed vandrer en vei som ikke kjennes av de fleste.
Nærhet
Jeg har selvsagt registrert at det er svingninger i oppslutning om logemøtene og om søkningen til logene. Slik har det alltid vært. Jeg er ikke sikker på at kvaliteten på logearbeidet utsettes for slike svingninger. Det er fristende å si at kvaliteten på logemøtene ofte er motsatt av antallet brødre tilstede. Jeg har ikke tallmessig belegg for dette, men mine egne følelser reagerer som om det er slik. Engasjementet, nærheten til hverandre og intensiteten i det rituelle arbeidet gir en tone som er annerledes med få enn med mange deltagere. Kanskje er det også derfor møtene i broderforeninger og frimurergrupper stadig er like populære å besøke?
Endringene i dagens samfunn når det gjelder folks forhold til kristentroen har resultert i usikkerhet hos medlemmene om frimureriets innhold og hensikt, og hva som kreves for at deltagelse i det frimureriske arbeid kan utføres med større bevissthet. Ordenens konsept for selvutvikling er unikt i seg selv. Tidlig forståelse av at den progresjon arbeidet bygger på vil styrke bevisstheten om at veien må gås før man opplever en gradvis forståelse av formålet.
Frimureri er ikke bare ord, men handling. Dette kan ikke gjentas ofte nok. Det er først og fremst overfor våre nærmeste nytteverdien av logearbeidet må vise seg, gjennom konkrete resultater.
Dette er kanskje kjernen i trivselsfaktoren, for logen er jo ikke begrenset til et fysisk rom i et fint hus. Logen er definert som det jeg har i mitt eget indre. Derfor betyr trivsel i logen at jeg har det godt med meg selv. Det får jeg når jeg er frimurerisk i mitt samvær med familie, venner og kolleger. Det er vår egen opptreden i samvær med andre som, i sum, viser nytteverdien å frimurerisk arbeide. Også som trivselsfremmende element i hverdagen.
Livet handler ikke alltid om å finne seg selv
Livet handler også om å skape seg selv. Til dette trenger vi hverandre – jeg mer enn noen annen, har et stort behov for fellesskap – et fellesskap som hver enkelt av oss er en del av. Det arbeid som ligger foran oss handler om å gjøre hverandre gode.
Lykke til!
