Over hele landet fungerer frimureriet i økende grad som formidler av kunst og kultur. Selv om dette ikke er en primæroppgave, må det sees på som en lystbetont utvikling.
Blant mange er logene i Trondheim, Fredrikstad, Molde, Røros, Drammen og Oslo aktive på dette området. Slike arrangementer er ikke nevnt i Ordenens nåværende lover, men springer ut fra en annen forklaringsramme. Frimureriet har tette bånd til billedkunst, musikk, sang, opera, arkitektur og litteratur.
Stamhuset er felleseie for frimureriet i hele Norge. Hver og en av oss har en aksjepost i bygningen. Vi skal her gi et lite riss av noen aktiviteter i denne monumentale bygningen midt i Oslo sentrum.
Adventkonserter
Loge Haakon kunne 28. november 2004 markere 10 års jubileum for sine fremragende Adventskonserter. Mer enn 3500 personer har i løpet av disse årene hatt gleden av å være tilstede ved arrangementene. Billettene blir revet bort i lang tid forut for konsertene – og uten at noen har sett antydning til program. Tidligere opplevelser borger for kvalitet og opplevelse.
Tore Johnsen har hele tiden stått som initiativtaker og primus motor i arrangementene.
Ved konserten 2004 understreket Loge Haakons Ordførende Mester Knut Lunde det store arbeid som Johnsen og hans team hadde nedlagt i de 10 årene siden oppstarten. Lunde takket varmt for det arbeid som var nedlagt og ønsket til lykke med konserter de neste 10 år.
Utvikling
Tore Johnsen og hans medarbeidere har fortsatt det gode arbeid. Det resulterte i to konserter med fulle saler en søndag i desember i 2007, tilsammen 700 deltakere, altså en fordobling. Det er også etablert et samarbeid med Aftenposten i form av fri annonsering. Det har resultert i om lag 200 deltakere som ikke har tilknytning til frimureriet og som ikke har vært i bygningen tidligere.
Konsertene har hele tiden vært et teamarbeid. Vi fikk en liste med 21 navn som har deltatt i planleggingen, utførelsen og etterarbeidet ved arrangementet. Dette er frivillig arbeid. Mange av brødrene deltar år etter år. Hver og en har sine oppgaver angitt i stikkordsform, noe de utfører med en profesjonalitet, verdighet og vennlighet, omtrent som Yeoman Warder, eller som de også kalles «Beefeater» ved The Tower i London. Loge Haakon kan være stolt av sitt mannskap!
De siste årene har man også åpnet Stamhuset slik at konsertgjestene kan få se en del av bygningen. For det fremmøtte publikum er det en tradisjon som må fortsette. Det ville bli et tomrom og et vakuum dersom disse adventskonsertene skulle bli borte – en utenkelig tanke.
Kultur og frimureri
Vi kan godt tenke oss kulturer uten frimureri, men vi kan ikke tenke oss frimureri uten kultur. Det går et tydelig mønster gjennom alle grader og ved de anledninger og tradisjoner hvor frimurere møtes. Alle kunstarter og deres virkemidler taes i bruk og påvirker oss. Områder i oss som ellers ville være lukket, åpnes i prosessen. Dette bekrefter alt det som sies om at frimureriet er en livslang læringsprosess.
For å tydeliggjøre dette må det tilføyes at kulturtilfanget henter sitt vekststoff fra alt det beste som mennesket i hele sin eksistens har frembrakt, bearbeidet og foredlet.
Søndagskveld med Leoparden
Først noen ord med Ordførende Mester i Leoparden, Tor Ole Kjellevand.
– Loge Leoparden som er Norges eldste loge har i mange år satset på utadvendte aktiviteter i form av åpne kulturaftener. Hva er tanken bak disse tiltakene?
– Meningen er for det første å gi brødrene med livsledsagere en kulturopplevelse. På vår ”Søndagskveld med Leoparden” kan de også ta med venner og kjente som gjennom arrangementet kan få et inntrykk av høytidsstemningen i logen. Kanskje sår vi en spire til å søke frimureriet hos noen.
– Hvordan er interessen for dette?
– Den er stort sett god. Brødrene benytter gjerne anledningen til å invitere venner og kjente til vår vakre logebygning. – Gjennom årene er det blitt et rikt utvalg av emner som er belyst? Ja, det er alltid et kulturelt innslag med foredrag om et spesielt emne. I tillegg har vi gjerne musikalsk innslag og etter kaffe og kringle avsluttes kvelden med ”Søndagstanker for hverdagen” inne i arbeidsrommet.
– Hvordan blir disse arrangementene kunngjort og finansiert?
- De kunngjøres internt i logen samt i dagspressen under ”Hva skjer i helgen?” Arrangementet er stort sett selvfinansierende da vi tar 100 kroner i inngangspenger. Noen år blir det et lite overskudd, andre år det motsatte. La meg si det slik, det er ikke av økonomiske grunner vi gjør dette, sier Tor Ole Kjellevand til slutt.
Ved ”Søndagskveld med Leoparden” høsten 2007 var det et program som spente vidt. Fra den norske fjellheim via musikk til det fjerne Østen. Kvelden ble avsluttet med musikk og refleksjoner under stjernehimmelen i Johannessalen.
Grieg i fjellheimen
Det var dr. med. Johan Kofstad som innledet med foredrag om Edvard Grieg i fjellheimen. Som lege har Johan Kofstad arbeidet med høyfjellsmedisin. Han har bidratt til å sikre opphold i slike områder. For dette har han mottatt Røde Kors fjellskikkpris.
Kofstad skisserte Griegs tilknytning til den norske natur, landskap og fjell og de personer komponisten hadde møtt i denne sammenheng. Griegs inntrykk ble omdannet og gitt en musikalsk drakt som vi alle kjenner og som er berømt over hele verden.
Kopstad er en vant fjellvandrer og har i årevis gått i fjellet sammen med Edvard Grieg. Vi fikk på en flott måte demonstrert Griegs forhold folk og natur, både ved bilder og utdrag av Griegs musikk. Det skal også tilføyes at Kofstad har betydelige kunnskaper om Vinjes og Ibsens diktning, med særlig vekt deres verk fra fjellheimen. I mer enn 30 år han har holdt foredrag om disse tema. Sannsynligvis er det ingen andre i Norge som har så vide kunnskaper om dette som Kofstad. Domkirkens guttekor fremførte på en overbevisende måte kjente klassikere og høstet velfortjent applaus. Stamhusets Festsal er bygget med tanke på slike fremføringer og ga en vakker ramme om arrangementet. Stamhuset har rik tilgang på dyktige artister med et høyt faglig nivå.
Østens religioner
Professor dr. theol. Ved Universitetet i Oslo, Notto Thelle var det tredje element denne kvelden. Hans tema var hva Hellige rom egentlig gjør med oss mennesker. Thelle kan ikke bare kristendom, men også de store religioner i Østen. I de Hellige rom skjer det definitivt noe med oss mennesker, vi oppfører oss annerledes der enn i vanlige rom, understreket Thelle. Notto Thelle åpnet et vindu mot Østens religioner og de utfordringer vi møter i dag og i fremtiden.
Thelle har mottatt Brobyggerprisen for sitt arbeid med å fremme innsikt og forståelse mellom ulike grupper i samfunnet. Da Thelle ble teologistudent på 60-tallet var det én buddhist og én muslim i Norge. I dag bor det ca. 100 000 muslimer og om lag 15 000 buddhister her i landet.
Åpent Hus
Ordenen arrangerte i 2005 Åpent hus i forbindelse med kulturtiltak i Oslo kommune. Den gang var det nesten 4000 personer som besøkte Stamhuset i løpet av noen kveldstimer. Dette skjedde i forbindelse med 100-årsmarkeringen av Unionsoppløsningen. Stamhuset åpnet dørene kl. 18.00. Da Frimurerbladet ankom 15 minutter før dørene åpnet var det lang kø utenfor. Helt utrolig. Da dørene stengte ved midnatt hadde mange fått sett våre vakre saler og rom. Til og med Stormesterens rom ble åpnet. Stamhuset fikk desidert mest oppmerksomhet av alle de steder som var åpne i Oslo den kvelden.
Organisering
Det var Informasjonsdirektoriet ledet av Odd Grann som var ansvarlig for opplegg og gjennomføring. Begivenheten må betegnes som noe av det mest vellykkede som Ordenen noen gang har gjennomført. Betydningen for frimureriet ble demonstrert ved den interesse og velvilje som publikum viste tiltaket.
Grann var selvsagt ikke alene om tiltaket. Alt var arrangert og tilrettelagt. Brødrene stilte opp som guider, vakter, musikere og omvisere og fikk det hele til å gå knirkefritt.
Johannessalen
I Johannessalen, som kanskje var et høydepunkt for de besøkende, regjerte vekselvis Arne Hilmar Andresen og Odd Grann. 3 800 mennesker skulle inn og ut av salen. De fikk korte, klare og konsise orienteringer om frimureriet, de fikk orgelmusikk og de fikk se stjernehimmelen i sin prakt. Det å avvikle denne sekvensen krevde organisering, humør og talent. Fortjent applaus var belønningen aktørene fikk.
Stands
Ordenens Museum hadde utarbeidet skriftlig materiale om frimureriet. Dette ble omfattet med stor interesse og forårsaket kanskje litt kødannelse, men det var ikke verre enn at man lett kunne passere og komme seg videre til andre deler av bygningen. Helt tydelig var det at all informasjon ble positivt mottatt. Kulturnatten ble betraktet som en investering i åpenhet og kontakt. Frimureriets mindre kjente sider ble fremvist; nestekjærlighet, omsorg, iveren etter å bli bedre mennesker og ikke minst hvilke verktøy og virkemidler som brukes i denne sammenheng.
