Mørtelkassen, hammeren og murskjeen som ble brukt ved denne anledning, finner vi i dag utstilt i glassmonteren i vestibylen, vis á vis det søndre trappeløp (utenfor bibliotekets lesesal).

På den sydligste delen av tomten var det bygget ut en fordypning i fundamentet. Her ble det plassert et kobberskrin, som inneholdt en "Historisk beretning om Opførelse af en Logebygning i Christiania", en frimurermatrikkel for 1889 og et eksemplar av hver av de gangbare mynter i landet i 1890.

Arkitekten

Da det ble endelig bestemt hvor bygningen skulle ligge, og de nødvendige justeringer av eiendomsgrensene var foretatt, ble det invitert til arkitektkonkurranse. Ordenen eide nå et areal på 2.250 kvadratmeter. Arkitekt Johannes Henrik Nissen, som selv var frimurer, hadde arbeidet med løse skisser til den nye logebygningen. Med disse som grunnlag ble, foruten Nissen, arkitektprofessor Jens Wilhelm Dahlerup fra Stockholm og stortingsarkitekten, Emil Victor Langlet, invitert til å delta. (Stortinget sto for øvrig ferdig i 1866)

Det ble Nissen som gikk seirende ut av konkurransen. Han ble født i Christiania i 1848, for øvrig samme år som det Kgl. Slott ble tatt i bruk, som sønn av den kjente skolemannen, rektor Ole Hartvig Nissen. Han fikk sin arkitektutdannelse ved Die Bau- Akademie i Berlin i årene 1869-1874. Forut for dette hadde han avlagt div. universitetseksamener, og arbeidet ett år som murer, samtidig med at han deltok i forelesninger i bygningskunst og kjemi ved den militære høyskole - Alt dette ved siden av at han gjennomgikk den Kgl. Tegneskole hos tegneren og arkitekten von Hanno. Nissen åpnet egen arkitektpraksis i Christiania i 1874.

Av andre bygninger han har tegnet, er det nærliggende å nevne en av Stamhusets nærmeste naboer, den såkalte Schiøllgården (bygget i 1880), hvor Halvorsens Conditori holder til.

Interiørene

Om utformingen av Stamhusets interiører, sier Nissen selv: "I følge det for logearbeidet fastslåede ritual, kræver hver av de 6 store logesale - om end efter ordlyden kun symbolsk - sin særegne arkitektur. Herved bydes arkitekten anledning til ved rummenes formgivning og dekoration at fremstille så at sige hele arkitekturens historiske udvikling i dens forskjellige hovedformer, - fra den ægyptiske, gjennom den græsk- doriske, romanske, gothiske stil til renaissancen og rococcoen. Den sidste dog kun for festlokalernes vedkommende."

Originaltegningene gikk tapt ved en brann i 1901

Bygningens samlede grunnflate er i dag på ca. 9.800 m2, fordelt på i alt 6 etasjer; 2 kjelleretasjer, 3 etasjer med diverse rituelle rom, samt spisesaler og salonger. På toppen ligger en ren kontoretasje, som huser Ordenens og Landslogens administrasjon. De to øverste etasjer, som blir 3. og 4. etasje regnet fra gateplan, ble bygget på i 1960-1961.

Bygningen ble oppmålt på ny i 2001, ved hjelp av moderne laserteknologi. Dette var nødvendig, bl.a. fordi originaltegningene, samt de fleste opplysninger om gangen i arbeidet med bygningen gikk tapt allerede i 1901, da arkitekt Nissens kontor i Kongens gate ble herjet av brann. Tegningene var på det tidspunkt utlånt til ham fra Bygningssjefen for ajourføring.

Materialer og utsmykning

Men det vi vet, er at arbeidene ble utført av norske firmaer. Til bygningens sokkel ble brukt Bolærne- og Iddefjordsgranitt. Marmor til veggpaneling i vestibyler og trappeoppganger kom fra Ankerske marmorbrudd i Nord-Norge, sannsynligvis fra Fauske, og oppgis å ha kostet kr. 20.000,-. Billedhugger Brynjulf Bergslien utførte billedhuggerarbeidet over gavl og fasade (se eldre fotografier og tegninger av bygningen). Den kjente maler, Oscar Wergeland, og dekorasjonsmaleren Wilhelm Krogh, utførte utsmykningsarbeidet på frontespicene. Mye av dette ble dessverre ødelagt under okkupasjonen 1940-1945; desto gledeligere er det at frontespicen som vender mot Stortingsbygningen i 1999 fikk tilbake en kopi av Wergelands originale dekorasjon, utført etter tegninger hentet fra Ordenens Museum.

"En av byens prægtigste bygninger"

Under siste del av byggeperioden, ble Stamhuset viet stor oppmerksomhet fra pressens side. Avisene var merkbart imponert over den nye bygning, og i hovedstadspressen anno 1894, kan man finne mange superlativer: "Visstnok den mest storartede Privatbygning som er opført i Norden." "En av Byens største og prægtigste Bygninger"…. - "Hovedstadens ubetinget eleganteste Selskabslokaler for nærværende." "Naar man ser det ferdige Hus presentere sig i sin fulde Glans, maa man yde Arkitekten og Byggekomitéen fuld Anerkjennelse for at dette i så mange Henseender vanskelige Arbeide paa denne temmelig vanskelige Tomt er blevet saa udmerket smukt, stilfuldt og praktisk som det viser sig at være."

En journalist hadde klart å komme seg inn i bygningen like før innvielsen, og hans beskrivelse er spesielt interessant, fordi så meget av det han beskriver ble ødelagt eller forandret under krigen. Han skriver som følger: "Ved hovedinngangen ser vi helst til at smette forbi gamle Syversen, som har staaet der paa Vagt i hele Sommer. Da han selv ikke er af de i hemmelighederne innviede, hjelper det os ikke at gjøre noget "Tegn" til ham, om vi kunde.

Vi maa da se at klare os paa andet vis. Hvis dette lykkes os, står vi med et inde i den elegante og stilfulde Ytre Vestibule, hvor de hvidgraa Ankerske Marmorvegger kappes med Stukmarmorsøilene om at fængsle vor Opmerksomhed. Med bange for at Syversen skal se os, iler vi op ad en Trappe og gjennom en Dør til venstre og staar nu i den indre Logevestbule med rigere Udsmykning og større i Udstrækning med marmorpilastre, Marmorgulv, Stukmarmorsøiler og hvælvede Loft. her har vi Garderobe for Logen. Herfra fører en marmortrappe op til annen Etage. her kan ingen anden end de i Frimureriet indviede nogensinde sætte sine Fødder. Adgangen vil altid være spærret for den ydre Verden og dens Færdsel. Ikke saa med den indre Vestbule til høire for den første. Den er enda større, fører optil Festsalen og er lige saa herlig, kanskje enda herligere udstyrt end den nævnte Logevestibule."

Så langt pressens skriverier. Det som er interessant her, er at vi får et bilde av hvordan den opprinnelige vestibylen så ut før den ble ombygget under krigen, og garderoben ble flyttet til kjelleren, hvor biblioteket tidligere hadde sine lokaler.

Flere av brødrene ydet på forskjellig vis sitt bidrag under oppføringen av bygningen. En gav 10.000 mursten, andre gav forskjellig slags utstyr, marmorfigurer, lysestaker, malerarbeide, snekkerarbeide, malerier etc.

Innvielsen

Bygningen ble innviet lørdag den 22. september 1894, og det ble den største fest som noen gang er avholdt i disse etter hvert så tradisjonsrike lokaler. Kong Oscar II foretok den høytidelige innvielsen; et utdrag av hans tale finnes i Ordensbiblioteket, bl.a.i jubileumsskriftet som ble utgitt ved Den Norske Store Landsloges 75 års jubiléum i 1966. Ca. 1.000 brødre deltok i innvielseshøytidelighetene, blant dem gjester fra Sverige, Danmark og Tyskland. Deltagertallet kan imidlertid ha vært høyere; fra andre kilder heter det at mellom 1.100 og 1.200 brødre ble bespist denne kvelden. Selskapslokalitetene både i 1. og 2. etasje var tatt i bruk, og det fortelles at talene ble formidlet via ropert; dette var jo lenge før høyttaleranleggenes tid. Kongen satt på hedersplassen i den store festsalen, men kronprinsen, den senere Gustav V, satt i Armigeralsalen, utstyrt med en kopi av kongens manuskript, som han fremførte parallelt med kongen. Det fortelles at for å få dette til, ble det signalisert med små klokker, slik at det hele foregikk i samme takt.

De som ønsker å vite mer om vårt Stamhus, anbefales å lese boken "Hundre år i bybildet", som ble utgitt til bygningens 100 års jubiléum i 1994. Den finnes i Ordensbiblioteket.

Plassproblemer

Plassproblemer er ikke noe nytt i Stamhuset. Allerede i 1897 behandlet Det Høye Råd et forslag om å kjøpe nabotomten på hjørnet av Nedre Vollgate og Tollbodgaten, med tanke på utvidelse av bygningen. Arkitekt Nissen frarådet imidlertid dette, fordi han mente at et tilbygg på denne tomten vanskelig kunne tilpasses logebygningen. Det ble arbeidet med lignende prosjekter videre opp gjennom årene, men det kom aldri lengre enn til planleggingsstadiet.

Stamhusets skjebne 1940-1945

Da brødrene forlot Stamhuset etter møtene mandag den 8. april 1940, var det ingen som ante at det skulle gå mer enn 5 år før de atter kunne samles i logen. Neste morgen tok tyske soldater bygningen i besittelse. Uerstattelig inventar ble ødelagt, blant annet ble den gamle bibel i Johannessalen brent. Det fortelles at man i asken etter denne fant én eneste ubeskadiget del av en side - Den inneholdt begynnelsen av St.Johannes evangelium !

Utstilling og åpent hus

Den 1. desember 1940 ble det åpnet en utstilling i bygningen, som skulle avsløre hvilke forferdelige ting frimurerne drev med, som en del av nazistenes propaganda for å "rettferdiggjøre" at de forbød frimureriet og konfiskerte bygninger og verdier for i alt ca. 10 millioner 1940-kroner ! Hele huset var besatt med vakter og guider som skulle "veilede" publikum. Utstillingen ble holdt åpen 1 måned.
Den neste utstilling med tilhørende omvisning i Stamhuset, fant først sted høsten 1994, i anledning bygningens 100-års jubiléum, og da var det Ordenen selv som stod som arrangør.

Store ombyggingsarbeider

Nazistene ønsket å bygge om huset til et "hirdhus", med selskapslokaler, restaurant, bar, bodega osv. I følge arkitekten skulle bygningen ombygges til et av Skandinavias mest tidsmessige restaurantforetagender, noe som krevet meget omfattende inngrep. Den gamle logerestauranten ble det ikke gjort noe nevneverdig med, fordi den måtte holdes i kontinuerlig drift av hensyn til inntektene (men den fikk dessverre "sitt" noen tiår senere). Den ene av to innganger fra Prestegaten ble gjenmurt. For den store festsalens, Leopardsalens og Armigeralsalens vedkommende, ble det ikke foretatt bygningsmessige forandringer, men alt som kunne minne om frimureri ble fjernet eller overmalt. Vestibylen ble totalt ombygget, slik som tidligere nevnt, og fikk den form den har i dag. I Johannessalens forrom ble det oppført en vegg, slik at det ble en sammenhengende korridor mellom de to hovedtrappene. De to sidedørene ble fjernet og erstattet med fast vegg. Midtdøren ble omgjort til et porthvelv, og det ble lagt bruddheller på gulvet. Tverrveggen i Østen ble tildekket med en malt kulisse som skulle forestille et typisk tyrolerlandskap. De egyptiske søylene ble fjernet, og langveggene ble utstyrt med "husvegger" med skråtak over. I veggene var det vinduer, som ble opplyst bakfra, slik at rommet ga inntrykk av et friluftsetablissement. Stjernehimmelen ble derfor beholdt, men galleriet ble delvis fjernet.

Over Kapitelsalen, som etter planen skulle omgjøres til bankettsal, ble det lagt et betongtak, 2,5 meter lavere enn det opprinnelige gotiske taket. Også her ble galleriet revet og forrommet maltraktert. Den nåværende Grillen ble Normannahall med stor peis og grill. De av Ordenens medlemmer som senere opplevde rommet, har måttet medgi at det hele var smakfullt gjort. Så det at vi fremdeles betegner rommet som "Grillen", er faktisk en reminisens fra denne tiden.

Omfattende restaurering og påbygging av to etasjer

Ved frigjøringen i 1945 var bygningen en ruin, sett i forhold til det formål den var bygget for, og slitasjen og vandaliseringen av dekorasjoner etc. i de rom som ikke hadde vært direkte berørt av bygningsmessige forandringer, var stor. I tillegg etterlot nazistene seg en pantegjeld på kr. 3.275.000,-, som var regningen for ødeleggelsene. Det var så ille at det forelå konkrete planer om oppførelse av et nytt stamhus. Man regnet med å erverve Rikstrygdeverkets eiendommer, Sommerrogaten 13-15. Fullt utarbeidede tegninger forelå, men prosjektet ble av forskjellige årsaker oppgitt, noe vi i ettertid er svært glade for, men som har kostet en enorm innsats både hva arbeid og penger angår. Vi skylder de brødre som foresto og deltok aktivt i restaureringsarbeidene en stor takk !

I årene etter krigen meldte plassproblemene seg igjen, ikke minst fordi det var stor interesse for å få flyttet de tre tidligere Polarstjerneloger (innlemmet i Ordenen i 1947) til Stamhuset. Det er en uhyre vanskelig oppgave å bygge på en bygning som denne uten å ødelegge den. Det har man imidlertid klart bra. Loftet ble bygget om, og ble til 3. etasje, slik vi kjenner den i dag, med Johannessal, salonger, spisesal og sangerrom. Også en tilbaketrukket øverste etasje ble akseptert av bygningsmyndighetene, og Ordenens administrasjonsetasje kom på plass. Byggearbeidene startet i april 1960 og lokalene kunne tas i bruk i august 1961.

Stamhuset - Et særpreget og vakkert innslag i bybildet

På tross av hard medfart under krigen, den senere påbygging og "nærgående" byggearbeider i forbindelse med oppføringen av Stortingets garasjer, har bygningen holdt stand, og fremstår i dag som en av Oslos flotteste og mest særpregede bygninger.

La oss håpe at det er mulig å bevare Stamhuset intakt for kommende generasjoner av frimurere, slik at også de kan ha gleden av denne praktfulle rammen omkring sitt logearbeide.