For oss, som arbeider innenfor et læresystem som er fundamentert på den kristne tro, sammen med mange av Opplysningstidens idealer, ville dette kunne by på et problem. Det er ikke opp til noe ledd i Ordenen å se bort fra vår forankring, eller søke å tilpasse det frimureriske budskap og mål til tidens sekulære tendenser. Med den lange erfaring og de kulturelle ressurser Ordenen besitter etter århundreders tradisjon er dette neppe noe stort problem.
Livets mening
Frimureriets hensikt og mål kommer klart til uttrykk i lovene – om enn i en noe poetisk form som passer formålet. Sterkt forenklet må læresystemet kunne betegnes som en utvikling der vi først skal bli klar over hva som finnes i oss selv, og så fatte den verden som omgir oss, for til sist å kunne nå frem til en forståelse av livets mening og mål.
I Aftenpostens søndagstanker like før jul skrev sentrumsprest Per Arne Dahl blant annet: ”Det er på dypet de store fisker finnes. I en verden med høyt tempo, stor forandringstrang og umettelige behov søker flere enn vi aner en ny stabilitet, en dypere ro og en stødigere forankring i noe eller noen som er større enn oss selv.”
Rett forstått og riktig praktisert kan frimureriet gi den rette bistand til mange av oss som strever nettopp med dette. Som Dahl uttrykker det ”dermed hjelpe oss til å bli mer bevisste på å leve oss inn i mysteriet og dermed forløse en ny vitalitet ovenfra, nedenfra og innenfra.” Dette angår alle oss som arbeider i en Orden bygget på den kristne tros sannhet, uavhengig av den økende sekularisering omkring oss.
Var det ikke på tide at man omsider kunne oppfatte
den kristne mystikk symbolsk i stedet for å slå vrak på den.C. G. Jung
Personlig vekst
”Det at et menneske utvikler sitt selv, får dermed en betydning hvis rekkevidde vel knapt er blitt riktig vurdert enda” sier C. G. Jung, og tilføyer: ”Det skulle gjøres klart for ham at verdens redning består i å redde hans egen sjel. Det som ligger innenfor vår egen rekkevidde er forvandlingen av den enkelte, som har eller skaffer seg anledning til å påvirke andre likesinnede i en større eller mindre krets.” Det er dette vi arbeider med i våre loger i en Orden der betydningen av en kontinuerlig personlig vekst og utvikling er meningen med vårt frimurerarbeid – og dermed det felt innen Ordenen som bør prioriteres høyere enn alt annet.
Innen frimureriet og tilsvarende bevegelser er dette ”gammelt nytt”. Francis Bacon – som frimureriet kan spore innflytelse fra - uttalte i et skrift fra 1627 at hele instaurationens forløp er
tenkt som en gradvis gjenopprettelse av den opprinnelige samklang mellom mennesket og Skaperen, uløselig forbundet med en gigantisk åndelig forsoning. Det er dette som i våre Lover
betegnes som å oppløfte den edleste del av sitt vesen til en nærmere forening med sitt første opphav, hele verdens Trefold Store Byggmester.
Det er på dypet vi er sikret den største fangsten. Vi må foreta et dypdykk i eget sinn, der Ordenens egentlige hemmelighet kan søkes, og der vår kulturelle forankring sikrer oss et riktig utgangspunkt på frimureriets faste fundament.
SKJEBNESPYDET heter dette maleriet som Tor Olav Foss har laget.
