Ved begynnelsen av et nytt år kan det være nyttig å kaste et blikk inn i den fremtid vi går i møte og prøve å finne noen faktorer som vil påvirke vår Orden.

La meg straks gi uttrykk for at jeg ikke har en ferdig oppskrift på hvordan vi skal møte fremtiden slik at vi kan bevare vår Orden til beste for de nye medlemmer som slutter seg til oss. Langsiktige demografiske, kulturelle og sosiale trender er i ferd med å endre befolkningens sammensetning og samfunnets karakter på avgjørende måter. Det er viktig å forstå hva som styrer disse endringene og hvilke konsekvenser de har.

Lenge har vi for eksempel hatt for lavt barnetall til å opprettholde folketallet på lang sikt. Sammen med en stadig høyere levealder fører det til en betydelig endring av befolkningen, og dermed til forandring av balansen mellom ulike aldersgrupper. Slike fakta vil selvsagt også få betydning for vår Orden.

Vi ser også allerede i dag at deling av familiepliktene i vår tid er endret betydelig – og det er slik som det skal være. I stor grad gjelder det ansvar for barns oppvekst og de øvrige arbeidsoppgaver som tilligger familielivet.

Tilbud om engasjement på en rekke kulturelle og sosiale områder vil tiltrekke seg oppmerksomhet og det vil bli en tilnærmet konkurranse fra ulike aktører om befolkningens oppmerksomhet.

Litt statistikk
Bruker vi tallene fra Statistisk Sentralbyrå finner vi at forventet levealder har økt jevnt og trutt i omtrent 200 år. Økningen har vært særlig sterk de siste 20 år, spesielt for menn. I 2000 var forventet levealder ved fødselen i Norge 76,0 år for menn og 81,4 år for kvinner. Det er de høyeste verdier som noen gang er registrert for Norge.
I 2009 ble 24 600 par gifte, 10 200 par ble skilt og 11 900 par tok ut separasjon. Tros- og livssynssamfunn som får statstilskudd, og som er utenfor Den norske kirke, hadde 431 000 medlemmer pr 1. januar 2009. Det er en økning på nesten 5 prosent fra året før. Om lag en fjerdedel av alle medlemmene i er bosatt i Oslo.
Hvis vi nordmenn tror at vi er et særlig aktivt folkeferd, så stemmer ikke det med virkeligheten. Norge ligger langt nede på lista. Bilismen og velstanden ser ut til å ha påvirket livsstilen vår.

Hvorvidt all denne statistikk får betydning for frimureriet vet jeg ikke, men jeg tror at fordelingen av alle de nødvendige oppgaver som hører familielivet til, er i ferd med å endre seg. Det vil være til beste for mor, far og barn. Jeg håper også at besteforeldre kan få lov til yte sitt - etter evne.

En skole i medmenneskelighet
Frimureriet kan gjerne beskrives som en skole i medmenneskelighet og slik kan den forstås ut fra vår Fundamental Konstitusjon – eller vår Lovbok som den også kalles. Jeg skal ikke her sitere noe av innholdet; jeg henstiller til alle medlemmer jevnlig å lese boken som nå er sendt ut sammen med matrikkelen. Lån gjerne boken til mennesker som har interesse for hva vi arbeider med.

Frimureriets plass i det offentlige rom
Vi kommer sannsynligvis alltid til å ha et negativt søkelys på vår Orden. Slik har det vært og slik vil det trolig fortsette; vi vil få omtale og må svare på spørsmål som tangerer inn på vår pedagogikk som vi ikke kan røpe. Det må vi leve med nå og i fremtiden - og det må vi tåle. Slår vi opp på Internett vil vi finne at vi ikke er alene om negativ omtale, men vi for vår del har aldri gått til søksmål mot noens påstander, hvor grove de enn måtte være.

Utvalg
Jeg tror at alle Ordener i Det Nordiske system står overfor den samme fremtid som vi gjør. Jeg har derfor oppnevnt et hurtigarbeidende utvalg med følgende mandat: "Strategisk utvalg skal utrede Den Norske Frimurerordens strategiske utvikling, rolle og plass i relasjon til samfunnsutviklingen frem til år 2030."
Innstillingen skal danne grunnlaget for det norske bidrag om strategi til Stormestermøtet på Island i juni 2011. La meg understreke at vi har ikke glemt de eldre brødre som trofast har vært medlemmer i vår Orden – og som fremdeles er det. Jeg lover at vi vil komme tilbake til dere i nær fremtid

Med broderlig hilsen,
Ivar A. Skar, OSM