Mye har skjedd i vår Orden. Det har vært mye å glede seg over, og nok et halvår er i ferd med å passere. Det er vår, ja, snart sommer, og i den alminnelige verden tikker livet videre. Hvert sekund i våken tilstand er vi opptatt med å tenke, handle og løse oppgaver på en så korrekt måte som mulig. hvordan makter vi mennesker så dette? Som oftest er vi nok dyktigst til å feile, løse problemer på feil måte - tenke galt - ja, handle galt. Har vi så langt i dette logeåret maktet å tilegne oss og magasinere tilstrekkelig krefter til å komme gjennom den forestående tid?Ja, har vi vært dyktige nok - har vi kommet logen i møte med et åpent sinn? Har vi vært mottagelige for de impulser som stadig gis?
Det er det store spørsmål som hver gang dessverre må besvares med et nei. Det er vel berettiget å stille seg selv spørsmålet - om vi ikke nok en gang har vandret gjennom livet uten å bruke de muligheter som gis og brukt de hjelpemidler vi som brødre har fått.
Med dette som bakgrunn er det kanskje naturlig å trekke noen paralleller med det arbeid vi driver og den tid vi nå er inne i og gjøre noen betraktninger. Vinterdvalen er over og vårens veksteksplosjon minner oss om hvilke muligheter som gis. La oss glede oss over knoppskytingen og nye blader som folder seg ut og som utvikler seg for hver dag som går. Kort sagt; alt dette som forvandler naturen i vårt land fra en grå masse til en frodig oase.
La oss som mennesker sakte, men sikkert bli klar over at vi er gitt den samme mulighet. La oss bruke denne våren og sommeren som et sinnbilde på hva vi kan oppnå og hvordan forvandlingen kan være. Når vi overfører en slik prosess på vårt eget liv levendegjør vi en prosess. Da synliggjøres at det som skjer i naturen også kan skje med oss, men med den store forskjell at knoppskytingen foregår hver dag. Den er ikke begrenset til en gang pr. år og den er heller ikke avhengig av solens varme.
Hos oss mennesker, som er i en utviklingsprosess, er det alltid vår. Hver morgen, en ny dag - hver kveld en ny natt og innenfor dette også i menneskelig sammenheng snevre perspektiv, skal vi ha kraft til knoppskyting.
La oss derfor en fin sommerkveld sette oss ned og nyte - ja, glede oss over livet og våre omgivelser. La oss håpe at vi hver morgen - hver vår - fornemmer at vi er kommet et skritt videre på vår vandring mot den evige vår. Lykke til kjære brødre og la disse ord være grunnlaget for en topplading av batteriene.
En god sommer ønskes hver og en av dere.
Ivar A. Skar
O.S.M.
