Foredling, barmhjertighet og fellesskap

Frimurerbrødre

Frimureriet handler om menneskets forbedring og foredling. I over 277 år har frimureriet i Norge benyttet seremonier, symboler og allegorier, som utfordrer og forandrer de som opplever dem.

Medlemskap i Den Norske Frimurerorden kan gi deg påfyll på mange områder i livet. For mange er frimurerlogen et fristed der de kan finne ro til ettertanke og fokus på de store spørsmål. Et pusterom i en ellers hektisk hverdag. I frimurerlogen finner vi et fellesskap med langvarige vennskap, lærer omsorg for våre medmennesker og får mulighet til å bidra til veldedige formål – lokalt og nasjonalt. I logene møtes menn fra ulike yrkesgrupper, landsdeler og i alle aldre. Felles for dem er et ønske om å utvikle seg som menneske, å knytte varige vennskapsbånd, og å bidra til et bedre samfunn.

Bli medlem Mer om frimureriet

Den gode samtalen og barmhjertighet

Fortrolig Samtale|||

Den gode samtalen og barmhjertighet henger tett sammen fordi begge handler om å møte et menneske med åpenhet, respekt og ekte vilje til å forstå. I en tid hvor kommunikasjon ofte preges av hastverk og overfladiskhet, kan den gode samtalen være et uttrykk for barmhjertighet i praksis — en måte å vise omsorg, tilstedeværelse og medmenneskelighet på.

Les mer
|||

Lukkede ordener: En kur mot ensomhet?

For den som ikke er med i en lukket orden, kan denne typen grupperinger kanskje virke som noe sært og underlig.

Det finnes mange lukkede ordener i Norge, for både kvinner og menn. Den Norske…

Les mer
|||

Hvorfor går vi i logen?

Frimureri handler om livsglede og livskvalitet. Vi konsentrerer oss om det som samler midt i en forvirret og fortumlet verden.

Vi bygger på kristne verdier. Det er en viktig erkjennelse – for det gir…

Les mer
Fra en norsk logesal.|||

Frimureriet i Norge

Den Norske Frimurerorden arbeider i tre skifter eller avdelinger. I det første skiftet (1., 2. og 3. grad.) arbeides det etter to ritualsystemer: Det svenske system, og Polarstjerneritualet…

Les mer
|||

Hva er hemmelig ved frimureriet?

Vi oppfatter ikke frimureriet som hemmelig, men det er lukket for utenforstående. En virksomhet som åpent offentliggjør sine lover, sin virksomhet, hvor og når det er møter, kan ikke betegnes som…

Les mer



Foredling

innebærer daglig utvikling i retning av et ideal. Sammen og hver for oss forsøker vi å gjøre de visjonene og idealene som samler oss synlig i hverdagen – her og nå. Vi kan ikke bli perfekte, men vi kan bli stadig bedre. Foredling dreier seg om de små skrittene vi tar mot et mål.

Barmhjertighet

betyr omsorg og omtanke for de vi har rundt oss. Det kan innebære å bistå praktisk og økonomisk, men ikke minst å vise raushet overfor andre som sliter med hverdagen sin. Barmhjertighet handler ofte om å kunne sette egne ønsker til side for andres behov.

Fellesskap

er opplevelsen av å være knyttet sammen med andre over alders- og yrkesgrenser. Som frimurere kan vi dele verdier og visjoner. Vi går vår egen vei, men vi går i samme retning. Fellesskap betyr å være i en sammenheng preget av trygghet, samtidig som det gis utfordringer.

Mest for medlemmer

Er du medlem av Ordenen, har vi samlet oppdaterte nyheter, møteplaner og annen nyttig informasjon på en egen side for medlemmer.

Min Side For medlemmer



Visste du at...

Den Norske Frimurerorden sentralt gir ut en Fellesgave på 1 million kroner hvert år til et veldedig formål?

Hvor du enn i verden vanker ...

Hvor du enn i verden vanker ...
Hvor du enn i verden vanker ... || Foto: Arne Lie jr.||

10 ofte stilte spørsmål med svar.
Ettersom det i de senere år er blitt mer og mer vanlig å reise til andre land, på ferie eller i jobbsammenheng, er det flere og flere brødre som ønsker kontakt med frimurermiljøer også utenfor vårt lands grenser. Det er mange spørsmål som dukker opp i denne sammenheng. Her er ti spørsmål som ofte stilles – men det finnes sikkert ti til som kunne vært tatt opp.

Spørsmål 1: I hvilke land finnes det frimurerloger?
Den letteste måte å finne frem til svar er å søke på internett. Et søk med ”freemasonry in” og navn på landet fører ofte frem. En annen, og kanskje enklere måte, er å gå inn på vår oversikt over frimurerlinker

Spørsmål 2: Kan en norsk broder besøke frimurerloger i alle land?
Nei, et medlem av Den Norske Frimurerorden kan kun besøke loger som hører under de storloger, storkapitler og andre ordenssamfunn som er anerkjent av vår Orden - og hvor det er opprettet gjensidig avtale om besøk. Se listen i Matrikkelen.

Det kan i utgangspunktet kun avlegges besøk i loger som arbeider i grader tilsvarende våre St. Johannes-grader. Noen steder kan det også besøkes i Royal Arch Kapitler – i en grad tilsvarende vår VI grad / St. Andreas-mester. Ønskes det å besøke frimurersamfunn i høyere grader må dette avklares og avtales på forhånd gjennom Kontoret for utenrikssaker. 

Spørsmål 3: Kan norske brødre av alle grader besøke i utlandet?
For å besøke i en loge i utlandet må broderen være St. Johannes-mester eller ha en høyere grad. I svaret på foregående spørsmål ble nevnt Royal Arch Kapitler, som noen steder kan besøkes av VI grads brødre. Hovedregel er at det kan avlegges besøk i grader i utlandet tilsvarende den som en har i DNFO eller som er lavere.

Det er mulig for brødre av lavere grader i Norge (I og II grad) å besøke i tilsvarende grader i loger innenfor det svenske system (d.v.s. i Svenska Frimurare Orden, Den Danske Frimurerorden og Den Islandske Frimurerorden). Det anbefales dog ikke at Lærlinger eller Medbrødre i St. Johannes-logen avlegger et førstegangsbesøk alene - og uten at det på forhånd er gjort avtale med logen eller en broder i den utenlandske logen. 

Spørsmål 4: Hvilke identifikasjonspapirer må medbringes ved besøk i utlandet?
Fra og med tredje grad kan en broder få et såkalt ”Logepass”. frimurerpassDette utferdiges av hans moderloges sekretariat – og vil senere kunne oppdateres med de grader han etter hvert får. Ovenfor er opplyst at brødre av første og andre grad kan besøke i loger under de nordiske Ordener. Han må da få med et brev fra sin moderloge hvor det attesteres at han er medlem.

I tillegg til logepass bør den som skal besøke i en utenlandsk loge ha med seg et ”Letter of Good Standing” – det vil si et brev som dokumenterer at alle forpliktelser overfor Den Norske Frimurerorden er oppfylt. Mange loger i utlandet krever dette dokument fremlagt for at besøk kan avlegges. ”Letter of Good Standing” utstedes av Storsekretariatet på anmodning – og det gjelder kun for inneværende logeår. 

Spørsmål 5: Vil man bli ”testet” ved besøk i utenlandske loger?
Mange steder vil den besøkende måtte dokumentere at han er ”Mester Murer” – eller innehar høyere grad – ved å gi ”tegn, ord og grep” tilsvarende den grad han skal besøke i.

Spørsmål 6: Kan det besøkes i utlandet i grader utover de som tilsvarer våre St. Johannes-grader?
Det er inngått avtaler med noen Royal Arch Kapitler (se liste i Matrikkelen) om at brødre av vår Ordens sjette grad – og høyere – kan besøke. Ønskes det å besøke i andre kapitler, eller i grader i andre systemer og høyere enn disse, skal det på forhånd gis tillatelse (begge veier) og gjøres avtale om besøk. Avtaler skal ordnes via Kontoret for utenrikssaker. 

Spørsmål 7: Kan et medlem av Den Norske Frimurerorden regne med svar fra en utenlandsk storloge eller kapitel om han sender en forespørsel direkte dit?
Han skal ikke regne med det! Mange storloger svarer ikke på henvendelser fra enkeltstående frimurerbrødre. Den sikreste måte å få svar på spørsmål til et utenlandsk frimurersamfunn er å gå via Ordenens kontor for utenrikssaker. Dette kontor er normalt bemannet fra tidlig i september til utgangen av april, mandag til torsdag fra kl. 10.00 til 14.00. Enklest er det å sende en e-post til eller å ringe til 22 47 99 80. 

I mange storloger har man den regel at om det er en, to eller tre brødre som besøker sammen regnes dette som enkeltstående besøk, og krever ikke spesiell forhåndsgodkjennelse. Men om det kommer flere sammen skal besøket være klarert på forhånd.

Kan hende er det derfor alltid fornuftig å sende en forespørsel til logen i utlandet på forhånd via ”utenriks” i vår Orden?

Når det så er avklaret at et besøk kan avlegges kommer det gjerne noen flere spørsmål: 

Spørsmål 8: Hvilket antrekk skal benyttes?
Ved besøk i loger i utlandet vil det aldri være galt å være antrukket slik vi er vant med her hjemme; mørk dress, hvit skjorte, sort slips og sorte sko. Noen steder er det ”lettelser i antrekk” på grunn av temperatur. Andre steder vil man kunne oppleve at ”de lokale” kommer i klær vi ikke forbinder med logemøter. I enkelte land vil brødre fra en bestemt grad og oppover alltid bære galla (kjole og sort vest) og ”høy hatt”. Andre steder, andre skikker!

Etter at det er opprettet kontakt i forbindelse med deltagelse i et logemøte kan det derfor være fornuftig å spørre om hvilket antrekk som skal brukes / forventes brukt. 

Spørsmål 9: Hvilke prydelser skal man bære?
Svaret vil være: Slik vi bruker her i Norge. I mange systemer er det skjødeskinnet som er den primære gradsprydelse. Det er derfor viktig at en besøkende norsk broder alltid har med skjødeskinn etter sin grad. Noen steder i verden vil man kunne oppleve at alle bærer den eller de prydelser som brukes av brødre av den grad møtet holdes i. Da vil man som oftest kunne få låne disse.

Embedsprydelser bæres (normalt) ikke ved besøk i utenlandsk loge. 

Spørsmål 10: Kan man besøke en loge om man, under et ferieopphold eller en forretningsreise, plutselig ser et skilt som forteller at her holder logen til – eller man gjennom en kontakt får vite at det er frimurerloge på stedet der man oppholder seg?
Det skader sikkert ikke om man ”banker på”, forklarer at man er norsk broder og spør om mulighet til å få kontakt og oppleve det frimureriske arbeid på stedet. Det man da skal ha i tankene er at logen kan høre under en storloge vår Orden ikke har kontakt med, og derfor ikke skal besøkes. Før det er slått fast at logen er blant dem vi har anerkjent må den største forsiktighet utvises under samtaler med de lokale brødre.

Derfor kan det anbefales at man, før man reiser fra Norge for ”sikkerhets skyld” sjekker i Matrikkel eller på annen måte, om det finnes loge i landet og på stedet man skal besøke. Det kan jo være at man finner å ville oppsøke for å hilse på ... .

Sist redigert lørdag, 16 september 2017 17:39

Ordensbiblioteket i Stamhuset

Tlf. 94006741

Åpningstider
Man-tor 10-14. Man-ons-tor-fre 17-18.30. Tir 13–18.30.
Lunch 12–12.30

Ordenens museum i Stamhuset

Utstillingen i Stamhuset er åpent i logeåret, mandag – torsdag, kl. 17:00–18:15.

Åpent ellers på forespørsel. Ta kontakt.

Den Norske Frimurerorden, Nedre Vollgt. 19, 0158 Oslo. Postboks 506 Sentrum, N-0105 Oslo. Telefon: 22 47 95 00

Kontaktinformasjon til Ordenen og sentrale embedsmenn
Ansvarlig redaktør for nettsidene:
Teknisk ansvarlig for nettsidene:

For spørsmål om Min Side og ditt medlemskap:

Personvernerklæring

© 1749-2026 Den Norske Frimurerorden