Med noen få års mellomrom kommer det angrep på eller ”avsløringer” av frimureriet i media. Slik har det vært i 260 år, så lenge frimureriet har eksistert i Norge.
Noen brødre kan, forståelig nok, føle ubehag ved dette. Til dem er det viktig å si at slike tildragelser har, hver eneste gang, bare hatt den effekt at de sementerer broderskapet og øker oppslutningen om frimureriet.
Men ubehaglig er det og vi kunne godt ha vært det foruten.
Det er imidlertid vanskelig å beskytte seg mot uvitenhet og fåfengt å argumentere mot det utro brødre finner det for godt å fortelle omverdenen om. Frimureri er et indre forhold hos hver enkelt broder og enhver må gjøre opp det med sin egen samvittighet.
Den Norske Frimurerorden avstår derfor fra å engasjere seg i debatter på dette grunnlag.
Det er også viktig å huske det som synges i Mozarts frimurer-opera Tryllefløyten: ”I disse hellige haller er hevn et ukjent ord”.
Det kan imidlertid enkelte ganger være nødvendig å gi brødrene og deres nærmeste konkret, saklig informasjon når direkte feilaktige opplysninger blir offentliggjort.
Det blir hevdet at Den Norske Frimurerorden er udemokratisk. Det kan tydeligvis virke slik på den som ikke vil følge spillereglene og i en Orden er nok disse reglene strengere enn i de fleste andre institusjoner.
Alle tillitsvalgte i Ordenen er valgt ved brødrenes frie valg, gjennom fastlagte demokratiske prosedyrer, eller utnevnt av dem som er valgt. Det er påfallende at det er dem som ikke er villige til å følge demokratiske spilleregler som er mest kritiske til at vi har dem.
Noen liker å skape villedende blest om at frimureriet bruker hodeskaller og knokler i sitt symbolspråk. Det er ingen grunn til å benekte at en viktig sannhet i livet er at vi alle skal dø. Frimureriet handler om livet og bruker derfor disse symboler for å minne om dette faktum, slik at vi bruker tiden vi har i dette livet til å gjøre godt mot hverandre.
Det er også blitt hevdet at medlemmene avgir løfter som gjør dem inhabile i forhold til sine yrker og vanlige borgerlige plikter. Det er riktig at vi avgir løfter, men det blir hver gang understreket at dette kun er løfter knyttet til frimureriske anliggender. Den som leser våre lover vil se at det der blant annet står: ”Kjærlighet til fedrelandet bør besjele enhver frimurer. Han skal bruke sine evner til gagn for det samfunn innen hvilket han har fått vern og er dannet til mann. Han skal derfor vise troskap og hengivenhet for sitt lands rettmessige øvrighet og vise aktelse og lydighet mot dens bud og befalinger.”
Dette er noe vi ikke kan argumentere frem hos andre, det må komme fra den enkelte selv, som et uttrykk for egen, indre dannelse.
