Foredling, barmhjertighet og fellesskap

Frimurerbrødre

Frimureriet handler om menneskets forbedring og foredling. I over 277 år har frimureriet i Norge benyttet seremonier, symboler og allegorier, som utfordrer og forandrer de som opplever dem.

Medlemskap i Den Norske Frimurerorden kan gi deg påfyll på mange områder i livet. For mange er frimurerlogen et fristed der de kan finne ro til ettertanke og fokus på de store spørsmål. Et pusterom i en ellers hektisk hverdag. I frimurerlogen finner vi et fellesskap med langvarige vennskap, lærer omsorg for våre medmennesker og får mulighet til å bidra til veldedige formål – lokalt og nasjonalt. I logene møtes menn fra ulike yrkesgrupper, landsdeler og i alle aldre. Felles for dem er et ønske om å utvikle seg som menneske, å knytte varige vennskapsbånd, og å bidra til et bedre samfunn.

Bli medlem Mer om frimureriet

Den gode samtalen og barmhjertighet

Fortrolig Samtale|||

Den gode samtalen og barmhjertighet henger tett sammen fordi begge handler om å møte et menneske med åpenhet, respekt og ekte vilje til å forstå. I en tid hvor kommunikasjon ofte preges av hastverk og overfladiskhet, kan den gode samtalen være et uttrykk for barmhjertighet i praksis — en måte å vise omsorg, tilstedeværelse og medmenneskelighet på.

Les mer
|||

Lukkede ordener: En kur mot ensomhet?

For den som ikke er med i en lukket orden, kan denne typen grupperinger kanskje virke som noe sært og underlig.

Det finnes mange lukkede ordener i Norge, for både kvinner og menn. Den Norske…

Les mer
|||

Hvorfor går vi i logen?

Frimureri handler om livsglede og livskvalitet. Vi konsentrerer oss om det som samler midt i en forvirret og fortumlet verden.

Vi bygger på kristne verdier. Det er en viktig erkjennelse – for det gir…

Les mer
Fra en norsk logesal.|||

Frimureriet i Norge

Den Norske Frimurerorden arbeider i tre skifter eller avdelinger. I det første skiftet (1., 2. og 3. grad.) arbeides det etter to ritualsystemer: Det svenske system, og Polarstjerneritualet…

Les mer
|||

Hva er hemmelig ved frimureriet?

Vi oppfatter ikke frimureriet som hemmelig, men det er lukket for utenforstående. En virksomhet som åpent offentliggjør sine lover, sin virksomhet, hvor og når det er møter, kan ikke betegnes som…

Les mer



Foredling

innebærer daglig utvikling i retning av et ideal. Sammen og hver for oss forsøker vi å gjøre de visjonene og idealene som samler oss synlig i hverdagen – her og nå. Vi kan ikke bli perfekte, men vi kan bli stadig bedre. Foredling dreier seg om de små skrittene vi tar mot et mål.

Barmhjertighet

betyr omsorg og omtanke for de vi har rundt oss. Det kan innebære å bistå praktisk og økonomisk, men ikke minst å vise raushet overfor andre som sliter med hverdagen sin. Barmhjertighet handler ofte om å kunne sette egne ønsker til side for andres behov.

Fellesskap

er opplevelsen av å være knyttet sammen med andre over alders- og yrkesgrenser. Som frimurere kan vi dele verdier og visjoner. Vi går vår egen vei, men vi går i samme retning. Fellesskap betyr å være i en sammenheng preget av trygghet, samtidig som det gis utfordringer.

Mest for medlemmer

Er du medlem av Ordenen, har vi samlet oppdaterte nyheter, møteplaner og annen nyttig informasjon på en egen side for medlemmer.

Min Side For medlemmer



Visste du at...

frimurere over hele landet bidrar som grytevakter i forbindelse med Frelsesarmeens juleinnsamling?

Jakten på br. Henry John Church

Oppdraget:

Vår loges utmerkede og meget historisk interesserte ordførende mester, Thorstein A Karstensen, ga meg for ca. 3 år siden i oppdrag å fremskaffe bilde av vår tidligere broder Henry John Church.

Han var en av 8 frimurere i Mosjøen på 1880-tallet. 7 har vi kontroll på med foto og historikk, men den 8. - egentlig frimurer nr. 4 i Mosjøen, - Henry John Church, - der mangler vi ennå noen opplysninger for å få et fullstendig bilde.Jeg har drevet med slektsforskning og lokalhistorie gjennom mange år, og syntes oppdraget var både spennende og utfordrende.

cmh
Lensmann Christian Møinichen Havig

Personalia

I flg. folketellingen for Mosjøen i 1875 var Henry John Church født i 1849 i Cheltenham i England. Han ble omkring 1867 gift med Mary Annie Soule, f. 1845 i Moreton, Worchestershire i England. Sammen fikk de 3 barn, Carry Flora Maud, f. 1868, Henry Wheeler, f. 1870 og Thorvald Fritjof, f. 1871.

Henry John Church var i årene fra omkring 1870 - 1890 kasserer på "Engelskbruket" i Mosjøen.

Litt historisk bakgrunn:

En viktig faktor ved utviklinga av Mosjøen og Vefsn, og for så vidt store deler av Helgeland i omkring 3 tiår på siste halvdel av 1800-tallet var “The North of Europe Land and Mining Company Ltd“ eller Engelskbruket som det het på folkemunne. Helgeland var rikt på skog som til dels var meget lite utnyttet.  Bønder og landeiere tok nesten bare ut trevirke til eget “daglig bruk” av de store skogene. 

Behovet for trevirke var kraftig økende utover 1800-tallet og prisene på tømmer og trevirke steg. Det, sammen med en lovendring i 1854 som muliggjorde tømmereksport i større omfang enn tidligere, samt at engelskmennene selv bygget ned trelasttollen, gjorde de store norske skogene interessante for fem engelske investorer, W. Frost, A. Prince, S. E. Comyn, J. R. Croskey og Th. Collis, som i 1865 fikk kjøpt de store eiendommene til Fredrik Holst fra Alstahaug. Holst hadde selv ingen interesse av å utvikle skogbruket, og solgte i 1865 unna et område på om lag 5000 kvkm, nesten like stort som Akershus fylke.

engelskbruket
Engelskbruket omkr. 1875

På Halsøy ved Mosjøen ble det reist et moderne dampdrevet sagbruk og der trengtes arbeidskraft. Folk fra hele landet kom strømmende til, noen for å arbeide, andre for å drive handel og selvsagt også noen for å snylte på de andre. Dette førte til bekymring og engstelse, spesielt blant de “kondisjonerte”.

Og her var det altså at br. Church hadde sitt virke frem til slutten av århundret. I år 1900 er han flyttet til Brettesnes i Vågan i Lofoten, der han drev landhandel og var bestyrer på en guano- og tranfabrikk. Han var nå i tillegg britisk konsul.  Omkring 1908 forsvant Church fra Lofoten, og siden er det svært få spor etter ham.

Etterkommerne

Datteren, Carry, flyttet til Oslo der hun bodde i år. 1900. Eldste sønn Henry Wheeler døde trolig meget ung mens yngste sønn, Thorvald Fritjof giftet seg med ei "Lofot-taus", Anna Maren, og utvandret til USA. Man finner spor etter ham og hans hustru og barn på folketellinga for   Chicago, Illinois både 1900, 1910 og 1930. I 1930 hadde Thorvald endret sitt fornavn til Thomas, det klang vel bedre "over there".  Men så mistet jeg sporet der også.

thorvald_church_2
Folketelling USA 1910

 

Frimureriske data:

Den 7.12.1883 ble daværende visekonsul og kasserer Henry John Church opptatt til frimurer i St. Johanneslogen Nordlyset i Trondheim. Det skjedde på logens julemøte. Han ble innført i matrikkelen med nr. 71. Hans førstefadder var daværende telegrafinspektør, senere ordfører i Mosjøen, Andreas Fredrik Peter Schroeter. 

Church fikk II grad den 24.10.1892, og en uke senere, etter forutgående dispensasjon, fikk han III grad. Den 18.9.1893 ble han forpasset til IV/V grad og den 10.11.1897 fikk han VI grad. Lenger har vi ikke kunnet følge hans frimureriske vandring. Matrikkelen sier at han i 1908 endret sin bostedsadresse til England og fra 1935 forsvinner han fra matrikkelen og trolig har han dette året nedlagt sitt jordiske verktøy. Dette er imidlertid noe uvisst.

silhouette
Henry John Church
Mangler ennå bilde

Jeg har ennå ikke funnet noe bilde av vår tidligere broder. Det begynner å gå på min slektsforsker-ære løs. Nesten hver dag får jeg, via nettet, informasjon om personer med etternavn Church fra hele verden, men aldri den rette. Kanskje sitter det en broder et eller annet sted i Norge med kunnskap om vår frimureriske venn. Kanskje finnes det et bilde, kanskje finnes det frimureriske gjenstander som kan knyttes til ham. Da ville både jeg og vår OM blitt meget glade for et tips.

Nils Erik Østerud/

Sist redigert fredag, 28 mai 2010 18:43

Ordensbiblioteket i Stamhuset

Tlf. 94006741

Åpningstider
Man-tor 10-14. Man-ons-tor-fre 17-18.30. Tir 13–18.30.
Lunch 12–12.30

Ordenens museum i Stamhuset

Utstillingen i Stamhuset er åpent i logeåret, mandag – torsdag, kl. 17:00–18:15.

Åpent ellers på forespørsel. Ta kontakt.

Den Norske Frimurerorden, Nedre Vollgt. 19, 0158 Oslo. Postboks 506 Sentrum, N-0105 Oslo. Telefon: 22 47 95 00

Kontaktinformasjon til Ordenen og sentrale embedsmenn
Ansvarlig redaktør for nettsidene:
Teknisk ansvarlig for nettsidene:

For spørsmål om Min Side og ditt medlemskap:

Personvernerklæring

© 1749-2026 Den Norske Frimurerorden