×

Advarsel

JUser: :_load: Kan ikke laste bruker med id: 2

Informasjonssider

Informasjonssider

Noe av det første vår Stormester lovet da han tiltrådte sitt embede i oktober 2012, var at han ville besøke alle loger i Norge i løpet av sin funksjonstid for å få mer kontakt med brødrene.
Dette løftet har han gjort sitt aller ytterste for å holde.

I henhold til den oppsatte planen, vil han innen utløpet av 2014 ha deltatt i 140 møter og han vil ha besøkt 81 loger i Norge. Noen broderforeninger og grupper har fått besøk, i tillegg til besøk og møter i Sverige, Danmark, Island, Finland, Italia, USA, England og Tyskland.

En orden for medmenneskelighet

Mennesker med felles interesser og felles synspunkter søker ofte sammen for å dyrke det de finner viktig og verdifullt. Slik har det vært gjennom tidene og slik er det i dag. Det er dette behovet som i flere hundre år har samlet frimurerbrødre kveld etter kveld, og fortsatt gjør det i loger over det ganske land.

Frimureriet i Norden bygger på det kristne livssyn, med følgende fellesnevner: Vi har en skaper over oss og vi har vår neste ved vår side. Det frimureriske arbeid begynner med erkjennelsen av at Skaperen er større enn det skapte, og at vi alle har et forpliktende forhold til de mennesker som omgir oss.

Det moderne frimureriet har som mål å virke for menneskets forbedring og foredling.

Eldgamle ritualer, symboler og allegorier formidler en pedagogisk læremåte som selv i dag, over 200 år etter at den ble skapt, utfordrer og forandrer de som opplever dem.

Budskapet er nå som da: Nestekjærlighet og medmenneskelighet.

Invitasjon

1. juni installeres ny provincialmester i Tromsø Provincialmester.

Ordenens Stormester har i møte i Det Høye Råd den 24. november 2011 utnevnt Per Trygve Kongsnes til Provincialmester i Tromsø Provins og bestemt at han skal installeres i embedet i møte i VII. grad i

Tromsø Provincialloges Ordenshus, fredag den 1. juni 2012.

Møtet starter kl. 1800.

Tromsø Provincialloge inviterer herved brødre fra Provinsens loger samt gjester fra Den Norske Frimurerorden og øvrige Provinser til dette møtet.

Ordenens Stormester br. Ivar Anstein Skar vil foreta installasjonen og vi får samtidig besøk av en rekke sentrale brr fra Ordenens ledelse.

Det arrangeres lunch kl. 1300 og her vil det bli anledning

til å fremføre hilsener og evt gaveoverrekkelser. 

Så snart de praktiske forhold rundt registrering av påmelding og betaling av kostnader er på plass vil vi sende ut informasjon om dette, men reserver dato allerede nå.

Evt spørsmål kan rettes til Oversekretær Kjell Nordmo, tlf. 77 68 27 90,

e-postadresse: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. .  

Et varmt og broderlig velkommen.


Børje Kajander

Provincialmester

StamhusetDet var opplysningstid i Europa da det frimureriske grunnlaget ble lagt. Slik fikk den tiden og den ideen gi sitt merke på denne store bevegelsen, både i vårt land og i andre land. Fortsatt kan vi skimte opplysningstidens ideer og idealer i logearbeidet.

På slutten av 1700-tallet ble det kristne frimureri utviklet i Sverige, og det er dette systemet det arbeides etter i Norge i dag.

Den første frimurerloge i Norge ble stiftet 24. juni 1749.

Stamhuset1aDet frimureriet som kom til Norge i 1749 var allmennreligiøst, basert på troen på et høyere vesen. I 1818 fikk frimureriet i Norden en mer markert kristen profil. I våre lover står det: "Den Norske Frimurerorden, som en frittstående og selvstendig orden, krever tilslutning til den kristne tro som betingelse for å være medlem." Frimureriet påtvinger imidlertid ikke sine medlemmer noen bestemt kristen trostolkning. De forpliktelser medlemskapet innebærer, er i ett og alt forenlig med alminnelige samfunnsmessige, kristne og moralske forpliktelser. Hvert medlem går inn i Ordenen ut fra sin egen tradisjon, sine egne referanser og sin egen trosoppfatning. 

Hva er frimureri?
Frimureri er en livslang skole med foredling av menneskets verdier som mål.

Dette innebærer:
• å delta på møter i logen hvor det praktiseres et pedagogisk system for selverkjennelse og egenutvikling.
• å oppleve hvordan mennesker gjennom århundrer har benyttet seg av symboler og ritualer.
• å delta i et fellesskap som også støtter humanitært arbeid.
• å kunne ta familie og venner med på logens åpne arrangementer.

På et kristent grunnlag
Den Norske Frimurerorden er en frittstående og selvstendig orden basert på den kristne tro. Innenfor denne rammen kreves ikke tilslutning til særskilte trosretninger eller bekjennelser. Hvert medlem går inn i Ordenen ut fra sitt eget kristne ståsted og trosoppfatning.

Åpent og lukket
Opptagelse i frimureriet er en opplevelse som aldri glemmes. Den berører i sterk grad tanker og følelser. For å få størst mulig utbytte er det viktig at man møter med åpent sinn og ikke er kjent med innholdet. Frimureriet kan ikke avsløres. Det må oppleves. Møtenes innhold er lukket, men formålet er åpent. Møtene annonseres, medlemslistene og lovene er tilgjengelig for alle.

Hvem kan bli frimurer?
I følge tradisjonen kan bare menn bli medlemmer. De må være over 24 år, erkjenne sin tilslutning til den kristne tro, ha god vandel og en ordnet økonomi. De fleste yrkesgrupper er representert.

Hvorfor frimurer?
Alle har grunnleggende behov for sosial samhørighet ved å være en del av et fellesskap der etiske verdier er sentrale. Frimureriet har i mer enn 250 år vært et møtested for dem som ønsker å arbeide for sin egen utvikling og samfunnets beste.

Dette innebærer:
• å fokusere på og lære om grunnleggende livsverdier.
• å videreutvikle seg som menneske og gi sitt liv et dypere innhold.
• å vise omtanke for andre.
• å oppleve et utviklende, sosialt fellesskap i verdige former.
• å ha mulighet til ettertanke i et inkluderende felleskap.
• å utvikle forståelse for den kristne kulturarv.

Hva med familien?
Det er viktig at familien er innforstått med medlemskapet. Riktig tolket og brukt vil det frimureriske arbeidet styrke familielivet. Familien vil komme til å unnvære medlemmet en rekke kvelder i løpet av høst og vinterhalvåret. Til gjengjeld vil familien oppleve at hans evne til refleksjon og holdning til andre vil styrkes gjennom logearbeidet.
Medlemskapet har også en viktig sosial side. Det arrangeres jevnlig samvær med ledsagere, barn og venner i en god og inkluderende atmosfære.

Ritualer og symboler.
Frimureriet er en livslang skole uten eksamen, men med et meget innholdsrikt pensum. Møtene foregår etter ritualer hvor ord og handlinger anvendes med respekt for mer enn 250 år gamle tradisjoner. Frimureriet legger stor vekt på bruk av symboler og benytter tegn, symboler og ritualer av pedagogiske årsaker. Frimureriet er så omfattende og berører så utfordrende temaer at de må modnes over tid. Den enkelte frimurer må skrittvis tilegne seg forståelse av symboler og ritualer for å anvende den i sitt eget liv.

Den Norske Frimurerorden
• er en sammenslutning av menn fra ulike samfunnslag og yrker.
• hviler på kristen grunn og arbeider for å fremme sine medlemmers personlighets-utvikling.
• er upolitisk.
• er selvstendig og uavhengig av andre lands frimurerorganisasjoner.
• har over 19 000 medlemmer fordelt på 115 loger og broderforeninger over hele landet.
• er en lukket, men ikke hemmelig orden. Lover og medlemslister er offentlig tilgjengelige og våre møter annonseres. Det eneste som bare er tilgjengelig for medlemmene er vår læremåte.
• driver en omfattende humanitær virksomhet, uten publisitet.

Les mer her om hvordan du blir medlem i Den Norske Frimurerorden

Her finner du informasjon om hvordan du går frem for å bli medlem av Den Norske Frimurerorden. Du kan også sende inn en henvendelse om medlemsskap direkte til oss.

Den Norske Frimurerorden er en frittstående, selvstendig sammenslutning av menn i alle yrkesgrupper fra hele landet. Vi møtes regelmessig for på kristent grunnlag å arbeide på sin personlighetsutvikling og omgås i tradisjonsbundne og verdige former.

Frimureriet har som idé og mål å virke for menneskets foredling og forbedring ved å fremme ydmykhet, toleranse og barmhjertighet. Det medlemmene lærer i logen, bør de praktisere i dagliglivet.

Slike menneskelige egenskaper læres og utøves selvsagt også av andre som ikke er frimurere, men Frimurerordenen er en organisasjon hvor denne idé har tatt form og som tilbyr sine medlemmer å utvikle den etter eldgamle ritualer, med stil og verdighet.

Den Norske Frimurerorden befatter seg ikke med innen- eller utenrikspolitiske spørsmål, og heller ikke med religiøse eller sosiale stridsspørsmål.

Medlemmene skal vise troskap mot landets øvrighet og lover, og aktelse for Ordenens bud hva frimureriet angår.

Litt historie

Systemet ble ganske raskt virksomt også på det Europeiske fastland. Den første norske loge ble stiftet 24. juni 1749 på Bygdøy, ved Oslo.

Hva er en Loge?

Det er navnet på den forsamling der frimurerbrødrene møtes. Et logemøte omfatter som regel en høytidelig seremoni med antagelse av nye brødre i den aktuelle graden. Disse antagelser rammes inn av høytidelige åpnings- og avslutningsseremonier, med musikk og tradisjonsrike ritualer. Logekvelden avsluttes med et enkelt måltid og samvær.

Skjødeskinn

Vår tids frimureri vokste frem i England og Skottland på 1600 tallet som et etisk-filosofisk system, basert på bygningskunstens symbolikk og historie. Den organisatoriske form ble skapt i 1717 da fire frimurerloger i London slo seg sammen i en Storloge.

Grunnlaget for vårt frimurersystem er de tre første grader, det som kalles Johannesfrimureriet, hvor brødrene blir benevnt som Lærlinger (I.grad), Svenner eller Medbrødre (II. grad) og Mestre (III. grad), etter bygningskunstens system. Deretter følger Andreas-frimureriet som arbeider i 4, 5 og 6. grad. Siste avdeling er Kapitlet med brødre av 7. til 10. grad. Et fåtall brødre med spesielt ansvar i Ordenen blir benevnt som Riddere og Kommandører med Det Røde Kors. (11.grad). I tillegg til landets 95 loger (St. Johannes-, Andreas- og Stewardloger), er det 30 Broderforeninger som arbeider etter de samme retningslinjer som logene, men hvor man ikke kan oppta nye medlemmer.

Hvordan blir man medlem?

For å bli medlem av Den Norske Frimurerorden, som idag har vel 18.500 medlemmer, kreves det at to frimurere stiller seg som faddere for den søkende. Den som søker opptagelse må bekjenne seg til den kristne tro, ha fylt 24 år og være kjent for å ha et ordnet levesett.

Den som måtte være interessert i medlemskap må henvende seg til en frimurer han kjenner og som er villig til å være anmelder. Det å søke om medlemskap er et fullstendig fritt valg, ingen skal overtales til bli medlem. Det dreier seg om et strengt personlig forhold.

 

 

Stamhuset

 

Gammelt logeskjold for St. Johs. logen St. Olaus t.d. hvide Leopard.

Ikke hemmelig, men lukket

Den Norske Frimurerorden er ikke en hemmelig orden. Den trer åpent frem. Medlemsfortegnelsen er tilgjengelig for alle, likesom Lover for Den Norske Frimurerorden kan leses av alle. Det fremgår av disse at det frimurersystem det arbeides etter har sin basis i den kristne tro. Det dreier seg således om en legmannsorden på kristent grunnlag, men innenfor denne ramme kreves det ingen tilslutning til særskilte dogmer eller bekjennelser.

Frimurerordenens læresystem er "lukket". Frimureriet er en livslang skole hvor man arbeider seg gjennom gradene. Hver grads innhold er lukket inntil frimureren selv har hatt anledning til å ta standpunkt til spørsmål og utfordringer som er knyttet til hver ny grad.

Internasjonalt samarbeide

Den Norske Frimurerorden er en selvstendig, nasjonal orden, uten binding eller forpliktelser til noen utenlandsk frimurerorden, likesom de andre nordiske ordener er det. Det er imidlertid et godt samarbeide mellom logene i Norden og i en rekke andre land over hele verden. Hvert lands frimurerorganisasjon er et selvstendig frimurerisk samfunn. Noen internasjonal organisasjon finnes ikke. Det er idag ca. seks millioner frimurere verden over.

En humanitær orden

Det å vise barmhjertighet og medmenneskelighet er en skyldighet for ethvert menneske, men det påligger frimureren å være spesielt årvåken på dette område. Det foretas regelmessig innsamlinger til støtte og hjelp for medmennesker som har behov for en håndsrekning. Det er også en gang i året innsamling til Ordenens Fellesgave til et formål eller en institusjon som bør tilgodeses spesielt, f.eks. Frelsesarmeen, "Åpen Kirke"-ordning, Røde Kors, Døvesaken, Spesielt Syke Barn osv.

Den Norske Frimurerorden representert med loger og broderforeninger i de fleste byer og i mange tettsteder i Norge.

Interesserte kan henvende seg til en loge eller broderforening på sitt hjemsted for nærmere opplysninger - se også vår side om hvordan du kan bli medlem av Den Norske Frimurerorden.