Vi oppfordres stadig til ”å følge med i tiden” og å tilpasse oss dagens trender og tempo. Om dette ikke medfører at vi skal kassere alt som er gammelt bør vi i hvert fall i de fleste situasjoner sørge for at det vi foretar oss er ”tidsmessig”.
Les mer …  

Ethvert medlem av Frimurerordenen i Norge kan uttale seg om sin egen holdning til habilitet, men de kan ikke uttale seg på vegne av Frimureriet i Norge. 

Hva sier lovene?

Den Norske Frimurerorden har nedfelt i sine lover (prgrf. 20):
”Ingen frimurer må benytte seg av sin stilling i Ordenen til å søke å skaffe seg personlig fordel eller henvise til broderskapet å oppnå en begunstigelse, liksom ingen frimurer urettmessig må begunstige en annen frimurer.” 

Hva mener Den Norske Frimurerorden?

Som pressetalsmann pleier jeg å si følgende:
”Den norske Frimurerorden er klar over de utfordringer som kan oppstå i spørsmål om habilitet i enkelte situasjoner.  Derfor har vi, som en av de få organisasjoner i Norge, nedfelt i våre lover at man ikke skal benytte seg av sin stilling i Logen for å skaffe seg personlige fordeler.  Jeg er ganske sikker på at de fleste av våre medlemmer gjør en fornuftig vurdering av sin habilitet, hvis slike saker skulle komme opp.  Vi er over 19 000 medlemmer fra alle samfunnslag, og det er svært få saker som blir håndtert på en utilfredsstillende måte.”

Mange frimurere i Norge innehar stillinger og posisjoner i samfunnet hvor spørsmål om habilitet kan oppstå, slik som f.eks. offentlige embeds- og tjenestemenn, medlemmer av folkevalgte styrer og råd, advokater, dommere, prester, private aktører i næringslivet i betydelige stillinger, styremedlemmer i banker og forsikringsselskaper etc. Våre lover har en bestemmelse om at vi som frimurere ikke skal benytte oss av vår stilling for å skaffe oss personlige fordeler. Les mer om dette, følg linkene.

Wilhelm Omsted: «Broderskap og inhabilitet»
Thorstein Furustøl: «Inhabilitet»
Helge Qvigstad: «Frimureriet og habilitet»

Utgangspunktet for inhabilitet må tas i våre gjeldende lovregler om i hvilke tilfeller en person er inhabil til å være dommer i en sak, eller inhabil til å delta i saksbehandlingen av en forvaltningssak. Både i domstoler og i for­valtningen har vi regler som bestemmer at hvis en selv eller nære slekt­ninger er part i vedkommende sak, eller hvis man har et ansettelsesforhold til en part, eller tidligere representert parten, er man inhabil. Dette er kjente og nærmest selvsagte regler, og uinteressante i den pågående diskusjon. Men videre har vi for dommere etc. bestemmelsen i Domstolslovens § 108 som bestemmer at ''dommer og lagrettemedlem kan heller ikke nogen være, når andre særegne omstendigheter foreligger, som er skikket til å svekke tilliten til hans uhildethet."

Oppfatninger om frimurernes virksomhet er ofte preget av skepsis og mistenksomhet. En problemstilling for mange er: kan vi stole på fri­murerne når det gjelder utøvelsen av deres yrke, hvilken betydning tillegger de sitt brorskap? Noen tenker på frimurerne nærmest som "mafia i kjole og hvitt", et hemmelig brorskap hvis viktigste mål er å sørge for seg og sine og å hjelpe hverandre på bekostning av alle andre.