Vår Orden byr på et mangfold av utfordringer; i utførelsen av våre embeder, i dugnadsarbeid, i kulturelle aktiviteter, i sosiale forhold, i brorskap og vennskap, i det å lytte og i brodertjeneste for å nevne noen. Jeg har tidligere understreket at medlemmene er vår viktigste ressurs. Jeg benytter nå anledningen til å takke brødrene for alt det arbeid som er nedlagt i løpet av året. Jeg siterer den romerske filosof og forfatter Seneca som sier at utakknemlig er den som takker uten vitner. Det arbeid og den innsats som er nedlagt i løpet av dette året er formidabel og jeg er dypt imponert – og takknemlig!
Jeg vil også ved denne anledning understreke at brødrenes viktigste oppgave er arbeidet på Den ru sten. Dette er et en livsgjerning som vi aldri blir ferdig med og som er det fornemste oppdrag og utfordring som vår Orden tilbyr. Samtidig som det er det fornemste oppdrag er det også det vanskeligste fordi utfordringen er dyptgripende og omfattende. Jeg snakker ikke her om endringer i vår personlighet, men om hverdagsjusteringer til nestens beste. Dette oppdraget gjelder oss alle, inklusiv meg selv og uavhengig av hvor langt vi er kommet på vår vandring.
Både du som leser dette og jeg som skriver må stille oss spørsmål; Har jeg brukt mitt verktøy - hammer og meisel - for å forme Den ru sten slik at den passer inn i det byggverk som jeg er en del av? Har jeg gjort mitt beste? Enhver svarer for seg selv.
Av og til minnes jeg Erik Bye og en av hans viser. Jeg siterer sluttordene: I hildringstimen er det godt å seile og favne lys til kraft for blod og ben. Og vite at, i netter som skal komme så fins en kurs imot et land av sang og sten.
Vi frimurere er på vandring. Men både seiling og vandring er ferder gjennom livet og bringer med seg verdifull og nyttig erfaring – og ikke minst håp.
Jeg vil også komme inn på ordet trivsel. Dette er et område som har vakt interesse – også hos meg. Trivsel er å skape lyst til å bidra til en bedre verden, til å være noe for våre medmennesker og selvsagt for våre nærmeste, å skape mening og retning i våre liv, å være taus når det kreves, forsiktig når situasjonen innbyr til dét, måteholden i ord og gjerning, og barmhjertighet mot alle skapninger. Har vi disse dyder in mente er det vanskelig å gå seg vill.
Hva er det som gjør at enkelte Loger har stort fremmøte på de fleste møter mens andre har en bekymringsfull tilslutning?
Jo, det har med Logens ledelse å gjøre og jeg skal sitere noe som jeg ofte sier til nye Ordførende Mestere ved installasjonen. ”Du står foran en oppgave som er arbeidskrevende, men som vil gi deg ti-fold tilbake av hyggelige og givende opplevelser. Forventningene er store og du skal vite at det å være OM i en St. Johs. Loge kanskje er den viktigste oppgave noen kan ha i vår Orden. Det er her alt grunnlag legges, og makter vi ikke den oppgaven erden videre utvikling i fare.
Det å sørge for god tilgang på nye recepiender er en ting – et annet område som er vel så viktig – å ta vare på de som allerede er innenfor våre murer. De nye må finne noe av det de søkte. Øvrige brødre må fortsatt strømme til Logen for å få de samme gode opplevelser preget av stil og verdighet, noe som den alminnelige verden snart er blottet for. Dette er det du står i ferd med å påta deg som oppgave, min broder.”
Ha dette i erindring mine kjære Ordførende Mestere og øvrige embedsmenn.
Jeg benytter anledningen til å ønske alle mine brødre en god og gylden vandring og fredfull jul til hver i sær og til familiene.
Vel møtt i det nye år som står i forventningenes tegn.
Med broderlig hilsen,
Ivar A. Skar, OSM
