Ved feiringen av vår St. Johannesloge St. Michael til det lysende Kors høytidsdag i Tønsberg mandag den 8. mars i år 2010, fikk medlemmene oppleve en høyst levende framføring av logehistorien til tidligere Ordførende Mester Nils Riddervold Jensen.
Dette ble fremført som en dialog mellom vår loges Ordførende Mester Svein Hansen, og broder Bjørn Fosaas. Historien var hentet fram fra arkivet av Svein Hansen, og mangeårig æresmedlem av Tønsberg Amatørteater Bjørn Fosaas fremførte en høyst levende Nils Riddervold Jensen. Her er dialogen gjengitt.
Ordførende Mester Svein Hansen (OM): Verdige broder Ceremonimester; la avhente den broder som befinner seg utenfor logens dør.
Høyt Opplyste St. Andreaslogens Betroede broder, Ridder av Purpurbåndet, broder Bjørn Fosaas. Du skal i aften føre samtale med meg, og da ikke som deg, men som ”Nils Riddervold Jensen”. Fortell litt om deg.
Bjørn Fosaas som ’Nils Riddervold Jensen’ (BF): Det vil jeg, men først må jeg si at det er veldig hyggelig å være tilbake i denne vakre logesalen. Det skaper minner, mange gode minner. Så til ditt spørsmål Ordførende Mester. Mitt navn er altså Nils Riddervold Jensen. Jeg ble født i Oslo i 1863, og flyttet til Tønsberg tidlig.
Da jeg var 29 år ble jeg opptatt i loge St. Olaus til den hvide Leopard, og straks etter medlem av Tønsberg Frimurer Broderforening. Det var miljøet i klubbselskapet Harmonien som inspirerte meg til dette medlemskap. Broderforeningen var da 2 år. Den ble stiftet 22.2.1890. Dette 120 års jubileum vil jeg nå markere.
OM: Og Alf Monsen var den første Ordførende Broder?
BF: Det er riktig. Skipsreder Alf Monsen var frimurer fra 1873. Det var ikke så mange frimurere i landet den gang. Leoparden ble stiftet på 1700 tallet, men loge nr 2 i Bergen kom først til i 1885, altså 2 år etter at Monsen ble opptatt i logen.
Jeg er sikker på at brødrene her i Tønsberg også var med i Harmonien. Det var fra det miljøet de ble rekruttert. De samtalte om frimureriet, og mente at det kanskje burde stiftes en forening også her i byen. Og i 1889 bestemte de seg å søke om å få opprette en broderforening. Stiftelsen ble altså i 1890. Det var den første frimurer-organisasjon i Vestfold.
OM: Hvor mange frimurere var det i Tønsberg?
BF: For å bli Broderforening måtte de være 30 stykker. Alf Monsen ble den første Ordførende Broder, men han døde plutselig bare 53 år gammel. Deretter ble Johan Garben innsatt, men han ble syk og døde i 1899. Da overtok jeg, og fortsatte frem til Broderforeningen ble Loge i 1926, og fortsatt som Ordførende Mester til 1933. Det sies at ingen i landet har ledet frimurervirksomhet så lenge som meg.
OM: Hvor holdt dere til, og ble det noe tilslutning til foreningen?
BF: Vi hadde lokaler i Harmonien. Etter 15 år var vi 46 og ved 30 års jubileet 104 medlemmer. Vi var den største broderforening i landet. Og det var byens kondisjonerte som var medlem. Ikke som nå - da til og med en ekspeditør kan bli Ordførende Mester. Tidene har forandret seg, og det skal vi være glade for. Det var et godt miljø i broderforeningen med mange aktuelle foredrag. Sang har fulgt oss hele tiden. Det ble opptatt brødre ikke bare i foreningen, men også i koret, og i 1892 hadde vi en stor konsert.
OM: Og dere innviet nye lokaler i Harmonien i 1913?
BF: Ja, og i den anledning fikk vi mange gaver. Bland disse var nye stoler til Ordførende Broder og 1. og 2. forstander, disse som i dag kalles Første og Annen Bevoktende brødre. Stolene har jeg sett her. Hvor er de forresten? Jo, se der. De ser jo litt slitte ut, men det kan vel ikke koste all verden å få de restaurert. Husk de er jo bare 97 år gamle, og bør holde i mange år til.
OM: Det ble broderforening i Larvik i 1892, i Sandefjord i 1899, og i Horten i 1906. Larvik ble loge i 1900, og Skien i 1909. Med unntak av våre nabobyer gikk hele 8 broderforeninger over til å bli loger de første årene i 1900. Men ikke her i Tønsberg. Hvorfor ventet dere?
BF: Vi hadde det så bra. Vi vokste ikke raskere enn vi ville. Vi hadde det godt og trivdes med å være broderforening. Vi skyldte på dårlige tider og svak økonomi. Men Thorvald Marthinsen ville ha loge, og han kjøpte denne tomten her i Kammegaten for 75.000 kr i 1924 under forutsetning av at det ble loge. Da ble det fart i sakene, og allerede 5. mars 1926 kunne logen innvies. Og jeg synes vi valgte et bra navn; ” St. Michael til det lysende Kors”. Det tårn som var reist på Slottsfjellet ved Mikaelskirken, og det lysende Korset, ble vårt symbol.
OM: Din embedsprydelse; halsbånd og skjødeskinn, ser annerledes ut enn i dag?
BF: Disse prydelser var i bruk i hele min tid som Ordførende Mester. Det kom beskjed fra Ordenen i 1931 at vi skulle bytte, men hvorfor skulle vi ta den utgiften? Jeg vet at det var først når nazistene kom og stjal våre eiendeler, og overlot alt til tyskerne, at de forsvant. Etter krigen måtte vi anskaffe nye - slike som dere nå bruker. Jeg tror de fleste loger forhold seg på den måten. Det var lengre fra Oslo og ut i landet den gang enn nå.
OM: Og i din tid, i 1930, har jeg blitt fortalt at dere startet feriekoloni for gutter på Hønsø på Tjøme. Kan du fortelle noe om det?
BF: Ferie og fritid var det ikke mye av den gangen. Dette var et sosialt prosjekt som vi drev helt frem til krigen. Etter krigen kom det aldri i gang igjen. Det fulgte også utgifter med å drive en feiekoloni. Bl.a. måtte vi sette inn 2 nye vinduer til den nette sum av kr 10. Tidene har forandret seg skjønner jeg.
OM: Men arbeidet i Logens tre første grader var ikke nok for deg?
BF: Vi fikk i 1929 anledning til å holde 2 møter i året i Andreasgradene. I det året jeg døde, i 1934, stiftet vi her i Tønsberg den første St. Andreas Broderforening, den første broderforening i landet i Andreasskiftet. Møtene ble holdt her i Logen i Tønsberg, men etter en tid også i Larvik og Skien. Dets sete var imidlertid her hos oss. Første Ceremonimester var Christian Lindboe, som ble Ordførende Broder da foreningen startet opp i 1947. Fra min plass ”der oppe” vet jeg at han ble Andreaslogen Vestfolds første Ordførende Mester da denne ble etablert i Sandefjord i 1961. Deretter overtok vår broder Thorvald Eriksen OM-tittelen i 1963 og hadde den frem til 1976. Vi kan altså si at Andreasfrimureriet her i fylket startet her i Tønsberg i 1929, og at St. Michaelbrødre var Ordførende Broder og Ordførende Mester sammenhengende i 29 år. Ikke dårlig.
OM: Straks etter at du gikk av, i det året du døde, ble Bernhard Paus tatt opp i denne loge.
BF: Det husker jeg. Hans far Nikolai var fadder. Han ble forøvrig Stormesterens Stattholder, mens sønnen ble Ordenes Stormester. Jeg vet at Bernhard Paus aldri glemte sin moderloge, selv om han senere ble adoptert til Søilene i Oslo. Han var Stormester i 21 år, og feiret alle sine jubileer her.
OM: Jeg skjønner at du har fulgt med også etter at du nedla ditt jordiske verktøy. Likevel vil jeg minne deg om at vår loge i dag kan feire sin 84 års Høytidsdag, at vi er 449 brødre, at vi tar opp 15 nye fremmed søkende hvert år, og at vi har en sunn økonomi i Logen vår. Vår fremtid er lysende!
Gode Nils Riddervold Jensen, eller riktigere; broder Bjørn Fosaas: Takk for din medvirkning til å gjøre historien mer levende!
FTS210410
