Lørdag 31. mars 2012 nedla vår tidligere Ordførende Mester, Viggo Thomas Tande sitt jordiske verktøy bare 67 år gammel.
Det var med sjokk og vantro vi mottok meldingen og det var og er uvirkelig å tenke på at han deltok på vårt førstegradsmøte torsdag samme uke. Viggo var da sitt vanlige smilende «jeg» - opptatt av Logen og brødrene og han hadde konkrete planer om ytterligere aktiviteter som skulle styrke broderskapet i Bergen. Lørdag formiddag fikk han etter all sannsynlighet et kraftig infarkt og livet stod ikke til å redde. Viggo var en av Carl til den norske Løve`s grunnleggere i 1980. Etter kort tid ble han valgt som en av Logens ledere, men han vil først og fremst bli husket som vår andre Ordførende Mester – et embete han ble installert i 26.mars 1992 og som han beholdt helt til 2003 – en funksjonstid på hele 11 år.
26.september 2002 kunne Viggo feire et aldri så lite eksklusivt jubileum. Han hadde da satt sammenhengende på alteret i 20 år! Vårt jubileumsskrift uttrykker at dette er en rekord som det vil være vanskelig å tukte.
Vi kan takke broder Viggo for flere av de tradisjonene Carl er kjent for i dag. Selv om Broderstøtten hadde sin spede tilblivelse noen år før, var det Viggo som formelt etablerte denne viktige sosiale funksjonen i 1992. Mange er de brødre som etter dette har fått besøk av representanter fra broderstøtten og en hyggelig hilsen fra brødrene i Carl i en vanskelig tid. Det er også broderstøtten som passer på utsendelse av blomster til enker og etterlatte hver jul, en tradisjon som vi vet settes stor pris på.
«Fraværende brødres skål» - der vi minnes de brødre som av ulike årsaker ikke er tilstede ble også i sin tid innført av Viggo og er i dag en viktig del av Carl`s taffel og en tradisjon vi ikke kunne tenke oss å være foruten.
Viggo var genuint opptatt av Logen og den enkelte broder og var viden kjent for å være den Ordførende Mester som husket navnet til hver enkelt broder. Han hadde en egen evne til dette og det er mange eksempler på at brødre som av forskjellige årsaker hadde vært fraværende i kortere eller lengre perioder og som ble ønsket velkommen tilbake av en oppmerksom OM som att på til husket navnet til vedkommende. En egenskap vi kan beundre og som jeg vet mange brødre satte stor pris på.
Hans egenskap som brobygger og kontaktskaper kom også til uttrykk gjennom at han etablerte de første kontaktene med innenlandske og utenlandske loger, - en kontakt vi fortsatt pleier. Når vi skal minnes Viggo kommer vi ikke utenom hans frimureriske kunnskaper. Kunnskaper som han mer en gjerne delte med brødrene.
I hans tid som Ordførende Mester kom dette gjerne til uttrykk i hans taffeltaler som alltid var tankevekkende og svært interessante. Ved broder Viggo`s bortgang har vi mistet en frimurerisk kapasitet, en kjær broder og et varmt menneske som har satt dype spor etter seg og vil bli sårt savnet. Våre tanker og medfølelse går først og fremst til Viggo`s familie og nære venner og selv om vi nå først og fremst føler sorg, skal vi og være takknemlig, - takknemlig for at vi gjennom så mange år fikk lov til å kalle Viggo vår Broder.
Broder Viggo ble bisatt fredag 13. april i Landås kirke og vi lyser fred over hans minne.
Roald ØienOrdførende Mester
Carl til den norske Løve



