Helt på slutten av 1800 tallet startet den store utbyggingen av cellulose- og papirfabrikkene ved Sarpsfossen. Blant alle de som slo seg ned i byen på den tiden var også en del frimurere, og tanken om å danne en broderforening ble født. Frimurere i Sarpsborg følte øyensynlig savnet av ikke å kunne delta i mer aktivt frimurerisk arbeide. Det var ikke så enkelt å komme på logemøter i Christiania på den tiden.
16. september 1902 ble spørsmålet om en broderforening drøftet for første gang i Sarpsborg. Da kom 11 brødre sammen i Dronningensgt. 23
(der ’Gleng-huset’ ligger i dag) for å forberede dannelsen av en broderforening.
Den 3. desember 1902 ble det sent en forespørsel om å opprette en broderforening til St. Johs. logen St. Olaus t. d. hvite Leopard i Christiania, men svaret fra Ordførende Mester var negativt da han mente at grunnlaget var for lite.
Men den 11. april 1904 kom tillatelsen til opprettelsen av en broderforening i Sarpsborg og selve innvielsesdagen ble 3. september 1904 med 29 brødre til stede. Den første Br. Formand var Oluf Wilhelm Falck-Ytter.
Fra 1918 holdt broderforeningen sine møter i Festiviteten og 1925 var medlemstallet kommet opp i 67 brødre.
24. oktober 1951 ble det sendt en søknad til O.M. i St. Olaus t.d.hv. Leopard om å få bytte moderloge til St. Magnus i Fredrikstad som hadde blitt en egen loge i 1913. Dette ble godkjent av O.S.M. i Det Høye Råd den 14. januar 1952. Det høytidlige overføringsmøtet ble holdt i Fredrikstad den 1. april 1952 fordi møtelokalene i Festiviteten ennå ikke var ferdig restaurert etter brannen i 1950.
I 1979 feirer broderforeningen 75 års jubileum og medlemstallet var nå kommet opp i 125 brødre.
I 1993 ble det holdt visitasjon i broderforeningen fra Landslogen i Oslo og i den forbindelse dukket de første tankene om å danne en egen loge i Sarpsborg frem. O.Br. startet da arbeidet med å finne egnede lokaler og etter kommunesammenslåingen i 1992 var lokalene etter Tune Everk på Brevik blitt ledig. Brødrene dannet et aksjeselskap som kjøpte disse lokalene i påvente av dannelsen av en egen loge. Søknader, diskusjoner og møter med moderlogen og sentrale organer gikk sin gang og det var mange hindringer som skulle overvinnes. Men så, i brev av 24. oktober 1994 meddeler OSB Per Sperre at OSM i møte i Det Høye Råd den 13. oktober hadde gitt tillatelse til opprettelse av en egen loge i Sarpsborg.
Ruinene etter kirken som kong Øistien den Gode bygde i 1115 og vigslet til St. Nikolas, finnes fremdelse på området på Borgarsyssel museum her i Sarpsborg. Under arkeologiske utgravinger i 1915 fant man et anker som var St. Nikolas attributt og han var kjent som de sjøfarenes skytshelgen. Dette dannet grunnlaget for navnet og merke på den nye logen.
Etter mye og iherdig dugnadsinnsats på logebygget, kunne OSM Ola Knuterud komme til Sarpsborg i spissen for en stor delegasjon av embedsmenn fra Den Store Norske Landsloge den 5. desember 1995. Det store øyeblikket var kommet da St. Nikolas til det gyldne Anker skulle innvies og de nye embedsmenn innsettes. St. Nikolas ble loge nr. 41 og hadde ved innvielsen 104 medlemmer.
Den 19. januar 1999 kunne OSM Syver Hagen komme til St. Nikolas for å innvie 3. grads salen, vår loge var nå blitt en fullverdig St. Johannes loge.
St.Nikolas til det gyldne Anker har i dag omkring 230 medlemmer og logen ledes av Ordførende Mester Bjørn Mosseros. Alle våre møter holdes i vårt logebygg i Albert Moeskausvei 27 på tirsdager og det holdes møter i alle tre Johannes-gradene, dvs I grad, II grad og III grad.
For den som er historisk interessert og vil vite mer om frimureriet i Sarpsborg kan man ta kontakt med logen for kjøp av en bok om frimureriets 100 årige tilstedeværelse i Sarpsborg, ført i pennen av broder Yngvar Brusevold. Send en epost til sekretariatet på adressen:
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere JavaScript for å kunne se adressen
.
