Den gode samtalen og barmhjertighet henger tett sammen fordi begge handler om å møte et menneske med åpenhet, respekt og ekte vilje til å forstå. I en tid hvor kommunikasjon ofte preges av hastverk og overfladiskhet, kan den gode samtalen være et uttrykk for barmhjertighet i praksis — en måte å vise omsorg, tilstedeværelse og medmenneskelighet på.

For den som ikke er med i en lukket orden, kan denne typen grupperinger kanskje virke som noe sært og underlig.

Det finnes mange lukkede ordener i Norge, for både kvinner og menn. Den Norske Frimurerorden, Odd Fellow/Rebekka Ordenen, Tempel Ridder Ordenen, Den norske Druidorden/Birgitta, Maria-ordenen og Ordenen Riddere av det Hvite Kors. Disse, og flere til, samler menn og kvinner som ønsker å utvikle seg som mennesker. Til sammen organiserer disse ordenene rundt 50000 mennesker i Norge.

Nå som spredningen av Corona-viruset har ført til avlyste logemøter, har vi fått tid til overs.

Tid til ettertanke. Tid til refleksjon. Tid for ro. Og ikke minst: Tid til å utøve det vi har lært.

Det er viktig med refleksjon. Uansett om du er helt fersk i Ordenen, eller har vært med i flere tiår. Kanskje du ikke ennå ser at at ritualene bærer i seg en livsendrende dybde. Eller kanskje du har vært med så lenge at du ikke lenger ser noe nytt. Eller kanskje du ikke har tatt deg tid til virkelig å tenke over hvordan frimureriet påvirker deg og ditt liv?

I en periode som har vært preget av spørsmål om åpenhet og organisasjon er det igjen aktuelt å bruke mer av vår energi på det som er frimureriets egentlige mål – selvforedlingens vanskelige kunst.

Hva skal man med all denne åpenheten og organiseringen i det moderne samfunn hvis man selv er tom? Hva skal man med alle de tenkelige og utenkelige svarene i det moderne samfunn, hvis man enda ikke har funnet noe godt spørsmål å stille? Og hvorfor skal man hele tiden informere og kommunisere hvis man ikke har noe å formidle?

Logemiljø handler om en sammenheng av indre og ytre påvirkninger. Noe er opp til deg og noe er opp til andre. Det viktigste er at man føler at man er en del av noe og en bidragsyter.

Medlemskap i frimureriet er ingen garanti for oppnådde resultater - det er opp til den enkelte å hente de verdier som er iboende i logens ritualer, seremonier og læremåter. I denne sammenhengen er frimureriets kunnskap som frø - de utvikles ikke på stengrunn. Hva de fleste frimurere sannsynligvis kan enes om, er at de kanskje er kommet noe lengre på selvforedlingens vei enn om de ikke var frimurere.

Den Norske Frimurerorden forvalter en skatt fra forgagne tider. Frimureriets innhold og budskap er tidløst og allmenngyldig. Ordenen derimot, er ikke tidløs – den er i tiden.

Ordenen har til oppgave å forklare og tilrettelegge frimureriets budskap og innhold for den søkende, til enhver tid - og på best mulig måte, slik at det alltid er aktuelt og relevant. Visjonen ”Tidløs i tiden” er god. Men det er ikke lett å avlede operative mål fra den, ettersom den mest forholder seg til middel og ikke så mye til mål. Målet for vår virksomhet i DNFO er menneskets foredling. Å være trofast mot vår læremåte og våre ritualer er middelet til å nå et av målene; dannelsesutvikling av brødrene på kristent grunnlag.

Verdiene Veritas, Caritas og Fiducia har klar sammenheng med målet; menneskets foredling og minner oss om at vårt arbeid med oss selv skal munne ut i personlige retningslinjer for samværet med mennesker utenfor logen.

Frimureri handler om livsglede og livskvalitet. Vi konsentrerer oss om det som samler midt i en forvirret og fortumlet verden.

Vi bygger på kristne verdier. Det er en viktig erkjennelse – for det gir oss et ansvar overfor vårt eget liv. Vi skal ikke sjuske med livet, vi skal gjøre oss umake – for livet er en gave som er oss betrodd.

Frimureriet er trening i å leve opp til de menneskelige verdier som vi tror på. Selve det frimureriske arbeid skal skje utenfor logens murer.

Så er den her igjen da – den stille uke. Enda er det hverdag, men om en par dager er det Skjærtorsdag – og så er vi midt inne i historien om de dramatiske påskedagene for noe over 2000 år siden.

Det er en hellig uke vi er inne i, men vi opplever den på forskjellig vis. Selv sitter jeg på hytta ved sjøen, mange andre drar til fjells, noen til sydligere strøk, mens de aller fleste tilbringer påsken i sine hjem. Felles for de fleste av oss er vel at vi nyter noen etterlengtede fridager ved å slappe av, søke hvile, og nyte annerledesheten – enten det er stillheten eller fart og fest.

”Ja, takk begge deler”, Sa Ole Brum. For meg går det greit å både nyte påsken som ferie og samtidig kunne reflektere over det påskehistorien forteller meg. Påsken er tid for både alvor og skjemt, både stille tanker og løssluppen livsglede. Godt er det med noen vanlige fridager, og godt er det med noen helligdager med en meningsfylt himmel som ramme for tankene.

Jeg gleder meg over høsten – enda en gang.

Våre årstider gjør det lettere å se at livet er i forandring, at noe nytt er på gang. Forventingene står i kø - jeg gleder meg, selv om det også er litt vemodig.

Det å være frimurer er å være underveis. I våre læremåter blir det å søke Sannhet og Lys ofte sammenlignet med å være på en reise. En reise i glede og forventing.

På denne ”høstturen” reiser vi gjennom mange forskjellige landskap, og blir fort fristet til å velge de stier og veier som ser ut til å være lette å gå. Veier med herlige høstfarger, uten bitende motvind og snublesteiner. Men livets mange tilfeldigheter tvinger oss ofte inn på andre veier enn vi hadde planlagt. Det kan være krevende, men også spennende. Det gir oss mulighet til å oppdage sider ved oss selv som vi ellers ikke ville visst om.

I sommer skal jeg praktisere noe av det jeg har fått ut av vinteren og vårens møter i logene rundt om i landet – og i min egen loge, mitt ”indre rom” , eller ”min indre hage” som jeg ofte betegner det jeg har bygget opp rundt min egen tro, håp og kjærlighet.

I enkelte situasjoner har jeg tenkt på at vi mennesker er heldige som har valgmuligheter. Vi kan gjøre det gode eller det onde, eller noe midt imellom. Frimureriet har også minnet meg på at det er mye lettere å tenke på seg selv, leve middelmådig, utøve latskapen og være nytelsessyk, enn omsorgsfull, innsatsfull, modig og rettferdig.

I sommer skal jeg gjøre noe med det…