Det magiske ordet unnskyld, mine brødre, er et ord det kan være nyttig og fremtidsrettet å dvele ved. Ordet kan i mange sammenhenger bety forskjellen mellom forsoning og krangel, mellom kjærlighet og hat, og det er vi selv som bestemmer om hvordan ordet kan få sine magiske krefter til å virke.
En forutsetning for at ordet skal ha en magisk virkning er at ordet sies av rett person til rett tid. Ikke bare er ordet viktig for personen det blir sagt til, det er også viktig for den som sier det. Å si unnskyld betyr jo nettopp å innrømme skyld og påta seg ansvaret og eierskapet for en hendelse eller en situasjon. I tillegg vil en unnskyldning legitimere og vise respekt for krenkede følelser hos den som mottar unnskyldningen. For personen som sier unnskyld gir opplevelsen innsikt og selverkjennelse. Å si unnskyld letter tyngden av dårlig samvittighet, det nullstiller og danner grunnlaget for at begge parter kan legge en hendelse eller situasjon bak seg og gå videre.
Fravær av en unnskyldning er tilsvarende uheldig. Den uheldige situasjonen får ingen naturlig avslutning. Mange av oss tenker vel at saken etter hvert blir glemt, og at den ubalansen mellom de personene saken gjelder, vil finne en ny balanse etter en viss tid. Spørsmålet blir om en balanse basert på fortielse, blir lik god som en balanse basert på en ærlig unnskyldning og en åpen prat. Taushet og unnvikelse er sjelden en god vei til en god og respektfull balanse.
Skal en unnskyldning ha ønsket virkning, må den imidlertid fremføres uten forbehold. Den som sier unnskyld må mene det. Det har liten verdi dersom det kommer et påtvungent unnskyld. En slik unnskyldning har ingen magiske krefter iboende. Likeså er en unnskyldning med forbehold gitt av en ikke ekte angrende uten kraft. Et eksempel på dette kan være: Jeg beklager hvis du oppfattet meg som urimelig… Her legger man mye av skylden over på motpartens oppfattelsesevner. Dette vil naturligvis ikke føre til noe godt. I dette eksemplet kunne man like gjerne si: Jeg gjorde ingen feil, men hvis du absolutt trenger en beklagelse, kan jeg gi deg den, men jeg mener det egentlig ikke.
En like dårlig variant av å bruke ordet unnskyld, er å bruke det i en setting der man rakker ned på seg selv i den hensikt å få motparten til å synes synd på seg. Det man her prøver, er å snu situasjonen på hodet og det ligger selvsagt ingen magi i dette. Et eksempel på dette kan være å si: Unnskyld meg, men du vet hvor idiotisk-, sjalu-, tankeløs-, eller stresset jeg kan være, jeg er en dårlig kollega-, kjæreste-, eller sønn……
Et annet aspekt er om mitt unnskyld er for å bøte på egen skyldfølelse, eller om det er et ekte forsøk på å ta bort den andres smerte? Ordet unnskyld har liten, eller ingen verdi hvis den ikke bunner i en ekte innrømmelse. Da må jeg også vise forståelse for at det jeg har gjort ikke var greit, og anerkjenne den negative virkningen det har. Hvis jeg virkelig har såret, eller skadet noen må et unnskyld ha verdi, må det innebære at jeg viser at jeg kjenner hvor vondt det var for den andre. Hvordan ville jeg ha opplevd situasjonen dersom jeg var i ditt sted?
Ordet unnskyld brukt på en riktig måte er magisk, men det tar kanskje ikke bort de negative følelsene fra den andre. Noen ganger er galt, galt, og kan ikke bli ugjort. Men en ærlig unnskyldning kan gjøre uretten lettere å bære for den utsatte.
En ærlig unnskyldning tar som oftest utgangspunkt i et ønske om å bli tilgitt. Får vi denne tilgivelsen, så ta vare på den.
Hvorfor er det så vanskelig å bruke det magiske ordet unnskyld?
Å si unnskyld til noen kan ofte føles ukomfortabelt. Man har kanskje gjort noe man angrer på, og det er skummelt å ikke vite hvordan den andre personen kommer til å reagere. I tillegg kan bakgrunnen for unnskyldningen være i overkant utleverende. Det blir kanskje litt for personlig.
Kommer vi med unnskyldninger, eller kommer vi for å si unnskyld, valget er alltid vårt eget.
Inspirasjonen for at jeg ønsket å dvele ved ordet unnskyld i denne spalten kom til meg en formiddag der CC Cowboys vakre sang «Det magiske ordet unnskyld» ble spilt på radioen. Jeg måtte stoppe opp for å lytte. Teksten var jo svært så besnærende. Jeg velger å avslutte med noen tekstlinjer fra denne sangen:
Jeg tror ikke lengere på
Dine krasse og krenkende ord
Din smilende makt, din bitre forakt For det som vi andre har gjort og sagt Nei jeg er ikke lenger redd
Jeg ser meg ikke over skuldrene mer Jeg har sluttet å vente, har sluttet å tro
Du har nok med deg selv og jeg har slått meg til ro
Om vi glemmer det magiske ordet unnskyld Og ikke ser at vi sårer en venn
Men feier det bort og tror det går over Da vil tiden tas igjen
Bak oss har vi alle en brann
Hvor noen mistet noe og andre mistet alt
Jeg har sett det på avstand, jeg har sett i mitt hus Jeg har sett hvordan livsverk kan gå i grus
Om vi glemmer det magiske ordet unnskyld Og ikke ser at vi sårer en venn
Men feier det bort og tror det går over Da vil tiden tas igjen
Trond Nygård
