Av Nils Arne Christensen
Det kan jo være at noen av oss i Ordenen svarer slik; selv om det kan være vanskelig for utenforstående å forstå dybden og etterretteligheten i et slikt svar! Men - la oss nå se; hvordan takler vi det egentlig - som en ekte frimurer - «når det virkelig røyner på»: Når vi synes at; eller vi opplever at vi blir dårlig behandlet, eller oversett av en enkelt broder i 'Logen'? Ja, muligens har vi til og med blitt dypt såret av en av våre Ordens medbrødre? Eller kanskje har vi - som en enkeltstående opplevelse - til og med tenkt om en annen broder: "Hvordan kan nå hán være frimurer - som oppfører seg så uverdig og hensynsløst?" - Slike tanker er det kanskje av og til som kan dukke opp hos noen og enhver av oss! Jeg har gjort meg noen refleksjoner omkring dette så vanskelige og følsomme temaet - som jeg videre her, kunne ha lyst til å dele med meg.
Som trøst for oss - vi ‘rettskafne medbrødre’ - har noen reflekterte og dypt tenkende brødre ganske så riktig formulert - om 'en slik uaktsom broder': "Hvordan hadde han egentlig vært - hvis han ikke hadde vært medlem av 'Ordenen'?" - Dette tenkte - er ment som 'en lise'; en trøst for oss … og til en virkelig ettertanke for mange av oss. - Om at: uten Ordenens rituelle belæring og positive påvirkning over tid; samt - og ikke minst - uten kristne medbrødres tilsiktede godhet og medmenneskelige omsorg - hadde denne personen (eg.: meg selv!)sannsynligvis hatt en 'mye mindre hensynsfull oppførsel' overfor andre! Ja, sannsynligvis mye mindre hensynsfull overfor kristne medbrødre - så vel som overfor sin familie og sine medmennesker ellers!
Men: 'Hvem er nå vi som dømmer andre?' - Vi bør jo ikke glemme at: "Med det mål vi måler andre skal vi selv bli målt!" Og ikke minst, en sterk advarsel til betydelig ettertanke (Mat 7:1): "Døm ikke - for at dere selv ikke skal bli dømt!" - Vi burde erkjenne at: «Dommen er Guds alene!» For: 'Herren Gud' ser til hjertets dyp.' Dessuten: har ikke hver enkelt av oss - 'mer enn nok med oss selv'? - Følgende kjente ordspråk, burde kunne tas til følge: "Den bør ikke kaste stein som sitter i glasshus." Dette 'bildet' - denne analogien - virker jo så vel selv-innlysende, som selv-forklarende ... For: Hvem kan vel 'med hånden på hjertet' si at han er lytefri - uten synd mot andre: og at han dømmer ingen? Og at han er 'ren' - 'i tanker, ord og gjerninger'? - 'i følelser og holdninger'?
Vi har vel dessuten - noen og enhver - hatt 'slips of the tongue' / forsnakkelser som vi - i ettertankens klare lys - bittert har angret på! Men har vi da i ettertid gått 'den tunge vei' - og unnskyldt oss overfor vår neste eller vår medbroder? Har jeg - slik sett - vist meg å være en 'sann og rettskaffen' broder? Eller, har jeg; direkte eller indirekte; såret en annen broder – det være seg bevisst, halv-bevisst eller utilsiktet - slik at denne 'har kommet til å miste troen på' sine frimurer brødre? Og at han derfor - sannsynligvis da - i perpleks overraskelse, og i ren og dyp skuffelse; kan ha kommet til å trekke seg ut av brødre fellesskapet!?
Vår oppgave som en kristen frimurer - som en 'sann og rettskaffen' murer - kan bl.a. forstås gjennom vår Ordens Lovers plikter overfor brødrene (DNFOs Lover 2. kap. § 22): "Gjør aldri mot din broder - annet enn at du vil han skal gjøre mot deg." - Og tilsvarende: "Tenk aldri noe om din broder - annet enn det du vil han skal tenke om deg." Likeledes står det i "Guds Hellige Ord" (Mat 22:39): "Du skal elske din neste som deg selv."
Våre Lovers Annet Kapittel - omhandler 'En frimurers plikter - mot Gud, mot ordensbrødre og mot 'Ordenen'.Disse våre frimureriske og kristne forpliktelser ovenfor våre ordensbrødre, og overfor 'Guds Sanne Ord"; står slik formulert i vår Ordens Lovers 2. kap. § 7:
"Da den kristne lære er den grunnvoll som frimurerbrødres samfunn hviler på, og ved hvilken det har fått sin skikkelse, påhviler det en rettskaffen frimurer å bekjenne seg til denne lære med hjerte og munn, i ord som gjerning. Han skal således i all sin ferd, både i det skjulte og for verden, nære hellig ærefrykt for den Høyestes sanne, åpenbare ord, 'Den Hellige Skrift'. Han skal være flittig og nidkjær i bønn og gudstjeneste, og besegle oppriktigheten av sine tanker ved å vise barmhjertighet, mildhet og forsonlighet mot sin med-broder og neste, og bistå ham med råd og dåd."
Og; 'Herren Gud'/ 'hele verdens TSB' - forventer her - at vi som kristne frimurere; burde ha en slik god og empatisk holdning og atferd overfor nesten og medbrødrene - som ovenfor skissert i 2. kap., § 7. - Den sentrale § 4 i 2. kapittel - instruerer oss videre, og belærer oss om våre videre forpliktelser overfor 'Gud, den Aller høyeste'/ ‘hele verdens TSB’:
"Da den sanne dyd hviler på religionens faste grunnvoll og dyrkelsen av den sanne Gud, påligger det en frimurer først og fremst av hele sitt hjerte og av hele sin sjel å frykte, tilbe, dyrke, prise, ære og love hele verdens Trefold Store Byggmester, som av sin uendelige kjærlighet har skapt ham, og som nådig beskytter, oppholder og bevarer ham."
Det er blitt laget et komprimert dikt basert på 4. & 7. paragraf i vår Ordens Lovers 2. kapittel. § 7 er sammenfattet i de to første versene i diktet. Og § 4 er forkortet til et 3. vers.
Her følger diktet med tittelen:
"Den kristne Lære" (av N.A. Christensen)
'Den kristne Lære' er den grunn - frimurer samfunnet bygger på
Derfor det påhviler 'rettskaffen bror' - læren bekrefte i gjerning og ord
---- ooo ----
Høyakte derfor 'Guds sanne Ord' - 'den hellige Skrift' speiler himmel på jord
Flittig i bønn og barmhjertighet - mildhet og rettsinn mot neste og bror
---- ooo ----
Ære og tilbe 'Den Sanne Gud' - av hele hjertet og hele din sjel
Gud er vår Skaper; Han holder ord - Herren bevarer på Himmel og Jord
---- ooo ----
- 'Herren Gud' - 'Vår Skaper' selv; regner med - og håper på - at på samme måte som Han har guddommelig kjærlighet til; og omsorg for alle sine skapninger - slik burde vi 'lære av Ham': Og tilsvarende som Ham; 'hele verdens TSB', burde også vi utøve samme omsorg overfor - og ha samme uendelige kjærlighet til, våre med-mennesker generelt. Men kanskje først og fremst omsorg og kjærlighet til våre egne: vår familie og våre kristne med-søsken - og ikke minst: vår Ordens medbrødre. Og slik som 'den Høyeste' på forhånd - allerede - 'HAR tilgitt oss' våre overtredelser og synder - slik skal også vi ubetinget tilgi hverandre (jfr. Ef 4:32).
'Rettferdighetens Gud' sier videre - om 'manglende tilgivelse': at; dersom vi ikke vil tilgi noen deres synder og overtredelser mot oss - så vil heller ikke 'hele verdens TSB' tilgi våre overtredelser!! - Jfr.: sitat fra vår daglige kveldsbønn 'Fader Vår' / 'Herrens Bønn' (Mat 6:12): "... forlat oss vår skyld - som vi forlater våre skyldnere..."
La oss derfor etterstrebe å leve etter: vår kristne Ordens Lover og Ritualer. 'Hele verdens Trefold Store Byggmester' er en rettferdig og hellig Gud. Han konstaterer (1. Pet 1:16):
"Liksom Jeg er hellig - skal også dere være hellige."
