Artikler om sang og musikk

 Arild Sandvold vår ledende norske kirkemusiker gjennom tidene.  

Ingen over, ingen ved siden, men glemmer vi ham? 

Vi kan fort glemme landets fremste kirkemusiker gjennom tidene. Som regel er det bare komponistene som får plass i historiebøkene. Sandvold etterlater seg en forholdvis beskjeden, men verdifull, samling komposisjoner. Ser vi på hans andre aktiviteter og gjøremål, er det forståelig, at han rett og slett ikke hadde mer tid til å komponere. Han var først og fremst en utøvende musiker, domorganisten som virket i Vor Frelsers kirke, Oslos domkirke i 33 år. I løpet av denne tiden, arrangerte og medvirket han i mer enn 600 orgelaftener og konserter, hvorav 70 oriatorie-oppførelser. Han ledet og dirigerte byens to fremste oriatoriekor i henholdsvis 29 og 35 år, og han var ansatt som lærer ved Musikkonservatoriet, senere Norges Musikkhøgskole, i mer enn 50 år.

Kirkerommet, sangen og musikken som integrert del av frimureriet.
Da den gotiske kirkebyggestilen slo igjennom på 1100-tallet, ble kirkerommet vesentlig forbedret med tanke på musikkens funksjon og akustiske forutsetninger. Kirkebyggerne og musikerne tilhørte samme broderskap, og i byggegildene hadde sang og musikk en fremtredende plass.

”Societies of Freemasons” som førte tradisjonene videre fra byggegildene, grunnla i begynnelsen av 1700-tallet nye loger i England. Denne videre utviklingen medførte at mange frimurersanger og annen frimurermusikk ble komponert samtidig som det internasjonale frimureriet ble utviklet under 1700- og 1800-tallet. Helt fra frimureriets begynnelse utgjorde sang og musikk verden over betydningsfulle innslag i den frimureriske rituelle virksomheten.

Mange, også i Norge, har et eller annet forhold til Carl Michael Bellman. Hans musikk og tekster kan sies å være allemannseie. I denne artikkelen skal vi ikke i fordype oss i hans livshistorie eller hans kunstneriske produksjon, men forsøke å finne en naturlig forklaring på hvorfor han ble frimurer. Sett fra vår tid, er det jo ikke drikkeviser og satiriske vers vi i første omgang forbinder med frimureri.  Carl Michael Bellman var en stor kunstner og trubadur og regnes som Sveriges fremste skald, han var også frimurer.

Ett uppslagsverk över frimureriska tonsättare.
Verksamma i England, Frankrike, Tyskland, Wien och i de Skandinaviska länderna samt över frimurerisk musikk.
Skriften är utgiven av Svenska Frimurare Ordens Forskningsloge Carl Friedrich Eckleff i Uppsala.

Den svenske forskningslogen Carl Friedrich Eckleff ble innviet i november 1997. Logen har fra starten og frem til i dag, vært aktiv på mange områder. Særlig nå det gjelder bokutgivelser, kan den vise til et fyldig og imponerende arbeid. I 2010, kom både boken om ”Hertig Carl och det svenska frimureriet” og jubileumsboken ”Det svenska frimureriet under 275 år”.

Leser vi svensk frimurerhistorie finner vi mange profilerte musikere og komponister som gjennom tidene har vært medlemmer av den svenske Orden. Det er komponister som ikke bare har betydd noe nasjonalt, men som også har markert seg i internasjonal sammenheng.  Her er mange lysende navn som har tjent svensk musikkliv og, med heder og for alltid, har plassert seg i svensk historie. Et navn som har markert seg i særlig grad innenfor Sveriges grenser, er organisten, komponisten og musikkforleggeren Olof Åhlström. I tillegg til de musikkfaglige profesjoner, var han i mange år også offentlig tjenestemann. For mange utenfor Sverige er han en forholdsvis ukjent komponist. Likevel er han en av de mest betydelige frimurerkomponister innen den svenske Orden, gjennom tidene. Nyere svensk musikkforskning viser at det, høyst sannsynlig, er Olof Åhlström som er opphavet til den anonymiserte ritualmusikken svenskene benytter i St. Johannesskifte. Dette er ingen overraskelse når en vet i hvilken tid han levde og kjenner hans karriere i svensk musikkliv, og i samfunnet for øvrig.

Sekretariat for Storkantors funksjon, Ordenens musikkaktiviteter og Landslogens kantorat.

I forbindelse med Storkantors funksjon er det nå opprettet et sekretariat for de tjenester han leder og har ansvar for. Dette omfatter alle Ordenens musikkaktiviteter, kantortjenesten i Landslogen og musikkarrangementer i Stamhuset.

Intensjonen er at sekretariatet skal være et samlende, koordinerende og tjenesteytende organ.

Storkantor Lars Tomtum er sekretariatets øverste leder, mens den daglige driften vil bli ivaretatt av vikar for overkantor Thor Skott Hansen.

Fysisk er sekretariatet plassert i den nye kontoravdelingen og er i hovedsak betjent to dager i uken, fortrinnsvis tirsdag og onsdag.  Intern telefon nr: 22 47 29 13 og epostadresse: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere JavaScript for å kunne se adressen .

For øvrig - Storkantor Lars Tomtum tlf.: 906 02 285 og sekretariat-ansvarlig Thor Skott Hansen tlf.: 915 47 941.

Vi puster ut etter et avsluttet verdensmesterskap på ski. ”VM til gull” står det i Aftenposten, og alle som ikke selv var i Holmenkollen, kunne ta del i festen gjennom fabelaktige TV-bilder. Ikke bare konkurransene, men også medaljeseremoniene, på Universitetsplassen, om kvelden samlet tusenvis av mennesker. Hele 8 ganger levde vi oss med i vår nasjonalsang, ”Ja vi elsker”, til ære for en norsk verdensmester.

Flesteparten av de tilstedeværende tilskuere sang med. Ja, enkelte uttrykte at det største ved seremonien var nettopp å kunne synge med i nasjonalsangen.  Hvor opplever vi dette, kanskje bare i Norge? Den nasjonale kulturfølelse er sterk hos oss nordmenn.

Sibelius var ikke bare en stor frimurerkomponist, han regnes i internasjonal sammenheng som en av 1900-tallets største symfonikere og tonediktere. I frimurerisk sammenheng står han som komponist for noe helt unikt. På bestilling fra den finske logen ”Suomi Loosi nr.1”, hvis moderloge er ”The Grand Lodge of the State of New York”, har han skrevet en komplett samling  ritualmusikk til de tre grader i St.Johanneslogen. All musikk som benyttes er skrevet av Sibelius. Denne musikken er forordnet. Etter all sannsynlighet, noe som bekreftes av nordisk forskning innen frimurermusikk, er dette det eneste sted i frimurerverden, hvor man har fastlagt og forordnet ritualmusikken til alle de tre St.Johannes-grader. Musikken gjentas kveld etter kveld, på samme måte som ritualene.